Siden 1. april i fjor har domstolene lagt større vekt på mekling fremfor rettssak for å løse konflikter om samvær og omsorg etter skilsmisser.

— Terskelen for å ta saken til rettsvesenet har nok sunket litt. Men fortsatt er det mange som velger å ikke bruke rettsvesenet i forhold til samvær med barna, selv når de har en god sak. Isteden nøyer de seg ofte med det lille de har av samvær. Årsaken er at det selv med mekling istedenfor rettssak, kan bli dyrt, sier Hege Falch.

Blokkerer samvær

Falch har hatt en rekke saker om omsorgsrett og samvær de siste årene, og representerer både kvinner og menn i rettsapparatet.

Det er ikke uvanlig at den ene parten i en skilsmisse, som regel kvinnen, har såpass liten inntekt at hun får fri rettshjelp. Den andre parten, som regel mannen, passerer som oftest grensen på 230.000 kroner for fri rettshjelp og må betale gildet selv.

— Det er først og fremst saker der den ene parten ønsker mer samvær, men ikke får det, at en del dropper å gå videre. Dreier det seg derimot om åpenbart uberettiget blokkering av samvær fra den ene parten, lar de seg ikke stoppe av utgiftene, sier Falch.

Kan koste over 100.000

Fra 1. april i fjor ble det gjort viktige endringer i Barneloven. Hensikten var raskere behandling av barnefordelingssaker, større vekt på mekling og forlik fremfor rettssak samt større vekt på barnets interesser.

Konsekvensen er at flere konflikter er blitt løst gjennom mekling. Fordelene er betydelige:

n Tiden det tar å få en løsning kan reduseres med flere måneder; nærmere et halvt åt. Mens en full rettsbehandling med hovedforhandling i verste fall kan ta opp til ett år, er første meklingsmøte oftest unnagjort i løpet av åtte til tolv uker.

n Ved mekling dekker domstolen utgifter til psykolog. Advokatutgiftene ligger ofte på 15.000-20.000 kroner, men kan også være noe høyere. Ved full rettsbehandling med hovedforhandling, blir utgiften sjelden under 30.000-50.000, og kan også passere 100.000. I siste tilfellet er da inkludert utgifter til både advokat og utredning fra sakkyndig (psykolog).

- Gi flere fri rettshjelp

— Hvis de vinner saken, så får de som regel dekket saksomkostningene av motparten. Men selv når man har gode utsikter til å vinne, kan utgiftene likevel være et hinder. Man må som regel betale forskudd til advokaten sin, mens det kan gå en god stund før de får refundert saksomkostningene fra motparten, sier Falch.

Et virkemiddel for å endre dette, er å heve grensen for fri rettshjelp, mener Falch. Hun mener grensen i dag er urimelig lav, og at selv bruttoinntekter godt over 230.000 kroner ikke er mye. Med normale boutgifter, kan økonomien likevel bli temmelig trang for en fraskilt med bidragsplikt.

— Grensen burde heves for alle type saker, men spesielt for saker om samvær og omsorg for barn. Slike saker er ofte prinsipielt annerledes enn andre sivile saker fordi det også er barns interesser som skal ivaretas.

Advokat Marie Albrektsen, også med lang erfaring med slike saker, kjenner seg ikke helt igjen i påstanden om at mange dropper å gå til rettssystemet i samværssaker på grunn av utgiftene.

— Det var mer av det før endringene i barneloven kom i fjor. Med mekling kan behandlingen i rettsapparatet bli mye billigere. Det har senket terskelen, sier hun.