— Drikkevannet i Norge bør tilføres magnesium. Det vil antagelig hindre mange hundre hoftebrudd årlig, sier Cecilie Dahl, som er stipendiat ved Folkehelseinstituttet.

For første gang har forskere sett på sammenhengen mellom mineralinnholdet i drikkevannet vårt og hoftebrudd.

9000 norske kvinner og menn knekker lårhalsen hvert år, en kostbar og smertefull skade. Hvert brudd koster samfunnet 200.000 kroner, bare det første året.

Mineralfattig i Bergen

Noe overraskende viser det seg at mer magnesium i drikkevannet kan være nøkkelen til færre hoftebrudd. Det må i så fall tilføres vannet. Norsk drikkevann er fra naturens side fattig på mineraler.

I Bergen er det i underkant av 500 hoftebrudd årlig. Forekomsten er høyere enn i flere andre norske byer.

Målinger viser at vann fra Svartediket og Jordalen inneholder langt mindre magnesium enn landsgjennomsnittet.

Svartediksvannet har 0,3 milligram magnesium pr. liter. Landsgjennomsnittet er 1 mg/l, mens verdens helseorganisasjonen anbefaler minst 10 mg/l.

- Bruk heller dolomittgrus

Dette bringer oss til Svartediket vannbehandlingsanlegg. Der blir råvannet fra Svartediket først forsuret, før det filtreres gjennom marmorgrus, som tilfører drikkevannet kalsium. Kalsium gjør vannet mindre surt.

Marmorgrusen inneholder også en prosent magnesiumkarbonat, men det er trolig ikke nok til å beskytte bergenske hofter fra å bli sprø og brekke.

Teoretisk kunne ett av fem hoftebrudd blant menn vært spart i områder med lite magnesium i vannet

Cecilie Dahl, prosjektleder

Cecilie Dahl har ledet prosjektet i forskningsgruppen NOREPOS, som består av forskere fra universitetene i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo, samt Folkehelseinstituttet.

— Vi håper denne kunnskapen skal få norske vannverk til å bruke dolomittkalk, som inneholder både magnesium, kalsium og karbonat. I dag bruker de fleste kalsiumkarbonat eller marmorgrus, sier Dahl.

GIR MER KALK: Dette er grusen som tilfører drikkevannet vårt kalk, men lite magnesium.

— Hvorfor kan magnesium hindre hoftebrudd?

— Det er flere teorier om dette. Magnesium går inn i benvevet, gjør beinkrystallene mindre og derfor sterkere. Det kan påvirke hormoner som er viktige for bein og dempe inflammasjon i kroppen, noe som antagelig også hindrer brudd, sier Dahl.

Hoftebrudd på kartet

Studien har tatt for seg 20.000 hoftebrudd og plottet hjemmeadressen til disse pasientene inn på et kart som viser dekningsområdet til kommunale vannverk. Deretter har forskerne sett på forekomsten av hoftebrudd i områder med mineralfattig drikkevann sammenlignet med områder med mer mineralholdig vann.

Dahl forventet at forskjeller i kalsiuminnhold i vannet skulle slå ut på antallet hoftebrudd. Så viste det seg altså at magnesium, ikke kalsium, kan forklare noe av forskjellene. Forskerne fant ingen beskyttende effekt av kalsium.

— Antagelig er forklaringen at nordmenn får nok kalsium i seg gjennom kostholdet, sier hun.

- Har dere prøvd å beregne hvor mange hoftebrudd vi kunne hindret ved å tilføre drikkevannet mer magnesium?

— Teoretisk kunne ett av fem hoftebrudd blant menn vært spart i områder med lite magnesium i vannet, hvis vannverk her kom opp på nivå med den tredel med mest. For kvinner er gevinsten ett av ti hoftebrudd. Samlet snakker vi antagelig om flere hundre hoftebrudd årlig.

- Får vi ikke magnesium gjennom maten?

— De fleste får antagelig i seg nok, men særlig eldre mennesker kan ha et større behov. Å tilføre magnesium gjennom drikkevannet er en enkel måte å løfte opp de som trenger mer. Alle drikker vann, påpeker Cecilie Dahl.

- Ikke tema

Regelverket for norsk drikkevann er EU-tilpasset og setter ikke krav til innhold av viktige mineraler som kalsium og magnesium. Selv om verdens helseorgansisasjon (WHO) anbefaler minst 10 milligram pr liter og det norske gjennomsnittet er ett milligram.

— Ellers i Europa brukes grunnvann som drikkevann, mens vi i Norge har overflatevann. Grunnvannet er mineralholdig, så i EU er det vanligvis nok magnesium og kalsium i vannet fra naturens side, forklarer Cecilie Dahl ved Folkehelseinstituttet.

Annie Bjørklund, rådgiver i Bergen Vann KF, bekrefter at Drikkevannsforskriften ikke stiller krav om magnesiuminnhold.

— Vi gjør en rekke målinger av drikkevannet, men magnesium sjekkes ikke rutinemessig, sier hun.

Noen målinger er imidlertid gjort. De bekrefter tallene til Folkehelseinstituttet: Drikkevannet i Bergen inneholder lite magnesium, mindre enn landsgjennomsnittet og langt mindre enn WHO anbefaler.

Bergen har fem vannbehandlingsanlegg. Samtlige filtrerer drikkevannet gjennom kalkfiltre med under en prosent magnesium.

- Kan dere skifte til dolomittgrus som inneholder mer magnesium?

— Dolomitt er lite brukt i norske vannverk. En grunn kan være at anlegg kan være vanskeligere å drifte med dolomitt. Det er ikke helt enkelt bare å bytte, det er mange driftsmessige hensyn å ta, sier Bjørklund og legger til:

— Hvis magnesium viser seg å være positivt for folkehelsen, må eventuelt sentrale myndigheter se nærmere på det. Skulle dette skje, stiller vi oss selvsagt positive til eventuelle endringer.