• Lasten om bord var dramatisk ustabil. Da «Rocknes» krenget, raste den ut og tippet skipet rundt, sier ekspert på stabilitet, Rolf Cato Imstøl. - Lasten spilte liten rolle. En babord sving, støtet mot grunnen og vanninntaket var nok til å tippe skipet rundt, mener Asbjørn Lygre, også han ekspert.

Rolf Cato Imstøl har gjort beregninger på bakgrunn av tegninger av båten og utsagn under sjøforklaringen.

— Lasterommet var skjevt lastet, med et tomt område på styrbord side. En relativt moderat krengning ville få grus til å rase ned i det åpne rommet. Mine overslag viser at et slikt ras er nok til å tippe skipet rundt, sier Imstøl, som er høyskolelektor i nautikk ved Høgskolen i Bergen, samt utdannet styrmann.

-Den store stygge ulven

Han viser også til losens beretning, som han mener bekrefter teorien: Etter grunnberøring, krenget skipet litt mot styrbord. Noen sekunder senere krenget skipet plutselig kraftig.

— Dette forløpet passer godt med denne teorien. Først en liten krengning på grunn av vanninntrengning. Dette forårsaker at lasten raser ut, sier han.

— Skipet har ikke nok stabilitet til å tåle at lasten forskyver seg slik, sier han.

Imstøl får støtte av Odd Nilsen.

— Etter det jeg har hørt fra sjøforklaringen, er jeg enda mer overbevist om at lasten er den store stygge ulven, sier han.

-Ville neppe gått ned ellers

Nilsen er utdannet sjøkaptein og har vært hovedlærer iblant annet stabilitetslære ved Bergen Maritime videregående skole. Han har også arbeidet med stabilitet offshore.

— Denne type last er i seg selv ustabil, den har lett for å forskyve seg. Den kan begynne å rase ut ved åtte-ti graders krengning. Det er ikke en veldig stor krengning, sier han.

— Hvis ikke lasten hadde rast ut, ville skipet neppe ha gått rundt i det hele tatt. Iallfall ikke så raskt som dette, sier han.

-Tre kraftige krengninger

Asbjørn Lygre, sjøkaptein og lektor i nautiske fag ved Bergen Maritime videregående skole, deler ikke sine kollegers teori.

— Skipet gikk rundt på grunn av tre kraftige krengemomenter i løpet av få sekunder. Jeg tror ikke lasten hadde noen betydning her.

Han beskriver krengemomentene slik: I det «Rocknes» gjorde en babord sving, krenget den litt mot styrbord. Så fikk skipet et kraftig støt da det traff grunnen med styrbord side. Det førte til ytterligere krengning mot styrbord. Deretter fosset det inn vann som søkte seg mot den svakeste siden, altså styrbord. Dette forsterker krengningen mot styrbord.

— Sammen blir dette så kraftig at den krenget forbi likevektspunktet. Da er det for sent å rette opp, og skipet tipper rundt. At lasten raste ut tror jeg ikke spilte noen rolle fra eller til, sier Lygre.

-Krev bedre anlegg

Rolf Cato Imstøl reagerer på at rederiet tar sjansen på å laste skip så skjevt at den står i fare for å rase ut.

— De burde enten krevd at anlegget på Eikefet skaffet seg et lengre transportbånd som kan fylle båten jevnt, eller så burde de snu båten slik at de fikk fylt styrbord side også. Problemet med det siste er at det tar en time eller to ekstra. Og det er dyrt med så kostbare båter.