Det er nye forskrifter i opplæringsloven som skaper uro i døvemiljøet.

Bare barn og unge som har tegnspråk som førstevalg, får plass i tilpassede bokollektiv nær skole. Ofte er avgjørelsen om tegnspråk tatt av foreldre når barna er små.

Bor i kollektiv

Skoleelevene Alexander Kvalheim (17) fra Nordfjordeid og Marte Hove Haugen (17) fra Naustdal er begge hørselshemmede. Som mange andre ungdommer har de forlatt hjembygdene sine for å ta utdanning.

De to har valgt Nordahl Grieg videregående skole. I Bergen har de også fått plass i et bokollektiv for døve.

I Eikelund på Paradis deler de bosted med seks andre ungdommer.

— Det er utrolig viktig for oss å kunne bo sammen med andre hørselshemmede, sier Kvalheim.

- Mange sliter

Han tror mange hørselshemmede ungdommer vil vegre seg for å dra til storbyen og begynne i en klasse med bare funksjonsfriske hørende.

— Mange tunghørte ungdommer sliter i skolehverdagen og i sosiale sammenhenger fordi de ikke har utviklet en fast identitet som hørselshemmet. De står mellom de døve tegnspråkbrukerne og folk med vanlig hørsel, sier 17-åringen.

Også klassevenninnen, Marte Hove Haugen, sier det ville blitt vanskelig å ta videregående utdanning hvis hun ikke hadde fått tilbud om plass i bokollektivet.

Haugen sier det er en stor barriere for mange ungdommer å dra fra hjemstedet, finne hybel på egenhånd og fungere blant funksjonsfriske hørende uten støtte fra andre i samme situasjon.

— Det er vanskelig å finne seg selv og sin identitet på egenhånd. Å ha noen å dele sorger og gleder med som er i samme situasjon som meg, er viktig, sier hun.

Avviser at tilbudet forsvinner

Det er Hordaland fylkeskommune som praktiserer de nye retningslinjer som kom i fjor.

— Det er riktig at det kom en presisering i 2013. Men vi frykter ikke at det vil gå utover tilbudet til de døve elevene, sier Laila Ulvestad, rådgiver i opplæringsavdelingen i Hordaland fylkeskommune.

— Du mener bekymringen deres ikke er reell?

— Bekymringen i denne sammenheng går på at ikke alle hørselshemmede får botilbud. Hordaland fylkeskommune følger kravene i opplæringsloven, og vi kan ikke gjøre unntak fra loven for enkelte elever, eller elevgrupper, sier hun.

Ulvestad påpeker at elevtallet er stabilt.

— Tallet på elever i botilbudet har vært nokså stabilt med små variasjoner fra år til år. Ut ifra det vi vet i dag, regner vi med at det vil ligge på omtrent samme antall også neste skoleår, sier hun.

- Utvanning av tilbudet

Men avdelingslederen for bokollektivet, som huser de hørselshemmede elevene, deler ungdommenes bekymring.

Hun frykter at den strenge praktiseringen av forskriftene vil føre til at tilbudet til hørselshemmede vil forsvinne om noen år.

— Hvis det er slik at antallet hørselshemmede ungdommer, som kan benytte tilbudet stadig synker, er det ikke sikkert vi har mulighet til å opprettholde dagens bokollektiv, sier Nina Hurtley, avdelingsleder for bokollektivet Signo Dokken.

— Så du mener tilbudet utvannes?

— Ja. Med færre og færre søkere på grunn av et strengere regelverk, er jeg redd for at døve ungdommer i Hordaland ikke vil ha et fullverdig tilbud om noen år, sier hun.

Hurtley mener de trygge rammene, som bokollektivet tilbyr, gjør ungdommene til bedre elever.

— Å bo i et tegnspråkmiljø forbereder disse ungdommene til voksenlivet og styrker selvbildet deres, sier Hurtley og legger til:

— De er snakk om unge mennesker i en sårbar fase i livet. Med døgnbemanning og voksne til stede, føler ungdommene seg trygge her. Regelverket bør mykes opp, ikke strammes inn, sier hun.