Mannen, som var 19 år den gangen han drepte den 14 år gamle jenten med kniv, ble i juni 1997 dømt til 18 års fengsel, fem års sikring.

På grunn av det nye straffesystemet i Norge, er straffen på nytt vurdert i Bergen tingrett. Rettspsykiaterne slår fast at det fremdeles er fare for at 25-åringen kan komme til drepe igjen.

Han er derfor dømt til forvaring. Det betyr i praksis at mannen ikke vil slippe ut før psykiatrisk sakkyndige har konkludert med at det er forsvarlig.

Alternativet i denne rettsrunden ville vært at 25-åringen fikk en vanlig fengselsstraff, og ble prøveløslatt om seks år.

Ville drepe medfange

— Tiden går veldig fort, og jeg må innrømme at jeg har hatt panikk for at han snart skulle slippe ut igjen, sier Byrkje.

Det betyr veldig mye for henne at retten nå har konkludert med at han må bli sittende inne på ubestemt tid.

— Det er en lettelse, og det beste jeg kunne håpe på. Jeg slapper litt mer av, i den grad det er mulig å slappe av når noen har gjort noe slikt med det kjæreste du har, sier Byrkje.

I 1998 ble den dømte flyttet fra Bergen fengsel til sikkerhetsavdelingen på Bergen psykiatriske universitetssykehus, tidligere kalt Sandviken.

Årsaken var at han hadde planer om å ta livet av en medfange som han følte seg krenket av. Denne episoden har de sakkyndige lagt stor vekt på i den nye vurderingen.

Ringte Byrkje to ganger

— Jeg er forferdelig redd for å møte ham ansikt til ansikt igjen. Ingen vet hva som vil skje da. Håpet mitt er at han aldri kommer ut igjen, sier Byrkje.

Hun mener redselen er helt reell. Da drapsmannen rømte for noen år siden, var han nemlig på vei med toget til Evanger da politiet fant ham igjen.

— Han forklarte til politiet at han skulle tilbake for å si unnskyld, men vi aner jo ikke hvilke planer han egentlig hadde. Jeg kvepper hver gang telefonen eller dørklokken ringer. Jeg vet ikke om jeg tør å svare, sier Byrkje.

Drapsmannen har ringt henne to ganger etter at han ble dømt, en gang fra fengselet, en gang fra Sandviken. Han sa ingenting, pustet bare inn i røret.

— Han vet hvor jeg er, vil alltid finne meg her. Det jeg har aller mest lyst til er å flytte fra dette huset, fra Evanger, men jeg har ikke økonomi til det, sier Byrkje.

Føler ikke skyld

Sammen med sin sønn på 23 år, bor hun fremdeles i huset der mannen tvang seg inn og voldtok og drepte datteren som var alene hjemme. Sønnen er livredd for at det skal skje noe med moren, hun har panikk for at det skal skje noe med ham.

De må ikke leve bare med sorgen over det grufulle som skjedde med datteren og lillesøsteren, de må også leve med frykten for han som tok hennes liv.

I dommen kommer det frem at drapsmannen skammer seg over det han har gjort, men at han ikke føler skyld. Han har ved sikkerhetsavdelingen gitt uttrykk for at handlingen var berettiget, som hevn for at Byrkje nektet sin sønn å være sammen med ham.

Den rettspsykiatriske erklæringen slår fast at 25-åringen fra Evanger har en alvorlig personlighetsforstyrrelse og sterkt nedsatt dømmekraft. De sakkyndige mener det ikke er sannsynlig at denne tilstanden vil endre seg vesentlig de kommende år.

Ville ikke ha ny sak

I dommen står det at han tolker situasjoner spesielt, og føler seg krenket, uten at det har vært meningen å krenke ham. Blant annet skal han ha følt det som et svik da en kvinnelig ansatt som han var knyttet til ved Sandviken ble gravid.

Retten har fastsatt en minstetid i forvaring på seks år, og en lengste tid på 12 år. Det betyr at saken tidligst kan tas opp igjen om seks år, og at han aldri vil slippe ut før rettspsykiatere har slått fast at han ikke lenger er en fare for samfunnet.

— Situasjonen for mannen er den samme som tidligere. Han hadde helst sett at det ikke var blitt noen ny sak nå. Han vil ikke ha ny oppmerksomhet rundt dette, sier hans forsvarer Kaj Wigum.

Mannen valgte å ikke forklare seg i denne rettsrunden, men svarte på spørsmål fra de sakkyndige utenfor rettssalen.

FINNER ALDRI RO: - I den grad det er mulig å slappe av etter at noen har gjort noe slikt med det kjæreste du har, så slapper jeg litt mer av nå, sier Gerd Marit Byrkje.<p/> ARKIVFOTO: RUNE SÆVIG