Lederen for Sandviken kulturhistoriske forening, Geir Abelsen, vet ikke om han skal le eller gråte av planen for en ny sjøbod i glass og tre ved siden av leilighetskomplekset «Skuten» ved Ludeboden.

Den er bare en av lagets mange tilbakeslag for å bevare det historiske miljøet langs sjøfronten, som for eksempel utbyggingen på Slaktehustomten og det nye hovedkvarteret til Lerøy Seafood. Og det i et område med bygg fra 1600-tallet, rester av et samfunn med arbeidsplasser, boliger og vertshus, industribedrifter som reperbaner, møller og slakteri. For ikke å snakke om sjøbodene fra tiden Bergen var stor på internasjonal handel. Alt oppført i tre.

Leser-rush

— Vi er veldig giret på å ta vare på fronten ut mot sjøen, men Sandviksbukten endrer seg annerledes enn vi ønsker. De nye byggene har ingen ting med det gamle sjøbodmiljøet å gjøre, mener Abelsen.

Bergens Tidende fortalte i går om den moderne sjøboden i glass og tre som er planlagt ved siden av «Skuten». Lesernes reaksjoner lot ikke vente på seg (se nederst på siden).

— Det er bra når arkitekturen engasjerer, vi blir vekket opp av en dvale. Bodene som ble bygget opp etter brannen i Skuteviken er helt tragiske, en dårlig kopi av de tradisjonelle sjøbodene. Hvis det blir for planlagt og uniformt, blir det lett kjedelig og tamt. Sjøfronten skal gi et lekent og sammensatt uttrykk, mener Morten Ramm Salbu, tidligere leder for Bergen arkitektforening.

Prosjekt for prosjekt

Arkitekt Arvid Bjerkestrand er sterkt engasjert i utviklingen av sjøfronten i byen. «Bergen trenger ambisjoner (...) som skaper ellevill begeistring», skrev han i en kronikk i BT 13. september.

— Jeg har lenge etterlyst en helhetsplan for Sandviksbukten, ikke bare prosjekt for prosjekt, som ser ut til å være malen man følger i dag, sier Bjerkestrand.

Men moderne arkitektur vil han ha.

— Vi kan ikke bare kopiere det gamle. Form skal selvfølgelig følge funksjon, men vi lever i en verden med nye behov, sier Bjerkestrand.

- Fredningsplan uaktuelt

Geir Abelsen i Sandviken kulturhistoriske forening savner også en helhetlig plan for sin kjære bukt. Han trekker også frem kommunedelplanen for Sandviken-Fjellsiden Nord fra 2001 (se fakta), og mener kommunen ikke har holdt seg til det som står der.

— Nå er det mange private interesser, og alt skjer stykkevis og delt. Kommunen ville aldri tillatt dette på Bryggen, mener han.

Det er ikke byråd Filip Rygg enig i.

— Vi har en helhetlig plan i kommuneplanen. I tillegg har vi kommunedelplaner og reguleringsplaner når Sandviken skal videreutvikles. Det er uaktuelt med en fredningsplan for Sandviken. Vi må utvikle byen varsomt uten at alt stopper opp, sier byråden for miljø og byutvikling.

Overordnede retningslinjer?

Han viser til ulike kulturminneprosjekter for Sandviken som tegn på at det offentlige lenge har hatt en bevisst holdning til utviklingen i området.

— At det nå kommer mer aktivitet som opprustning av eksisterende sjøboder og nye prosjekter, er svært gledelig, sier Rygg.

Men finnes det noen overordnede retningslinjer for hvordan nye bygg skal tilpasses eksisterende hus i historiske omgivelser? Det kunne ingen ved Byantikvarens kontor svare BT på i går.

Funksjonelle hus – innvendig

Geir Abelsen er glad for at så mange synes moderne arkitektur ikke hører hjemme i Sandviksbukten. Ifølge ham har det i mange år vært jobbet for å få rekken av boder mellom Bergenhus og Elsesro inn på verdensarvlisten til UNESCO, som en utvidelse av Bryggen.

— Noen vil si at dere i Sandviken kulturhistoriske forening er veldig bakstreverske som bare vil kopiere gamle hus?

— He he, nei. Vi ønsker at byggene skal være funksjonelle, innvendig. Men miljøet rundt må være avgjørende for hvordan de nye byggene skal tilpasse seg, sier Abelsen.

Bør det bygges mer moderne i Sandviken? Kjør debatt i feltet under!