Christensen er Aps fraksjonsleder i komité for oppvekst. Hun blir provosert når hun får høre om KrFs forslag, og begrunnelsen for det.

— Det er forkastelig å bruke argumenter om barnehagekøer eller økonomi. Det KrF vil, er jo å få mor hjem. Da må de være så ærlige at de sier det, sier hun.

— Men hvis noen ønsker å være hjemme med barna, skal de ikke få lov til det?

— Jo da. Men slik kontantstøtten er lagt opp nå, er det bare en viss type kvinner som har råd til å være hjemme. De må ha en mann som tjener bra. Ingen mann vil gå hjemme for 3000 eller 5000 kroner måneden, sier Christensen.

Christensen jobber i NAV, og sier at hennes erfaring er at de aller fleste mødre ønsker å ta utdanning og få en jobb. Hun tror ikke at gjennomføring av KrFs forslag ville ha ført til noen strøm av kvinner som valgte kontantstøtte, men mener likevel at samfunnskonsekvensene kan bli uheldige.

— Vi ser at kvinner allerede i dag taper pensjonspoeng fordi de går hjemme. Ingen mann vil gå hjemme for 5000 kroner måneden, sier hun.

Simen Willgohs (SV) er også nådeløs i sin dom.

— Typisk KrF-familiepolitikk. Dette lukter det 1950 av. All forskning viser at det er best for barna å komme seg ut i barnehage så tidlig som mulig, sier han.

Han skjønner ikke hvordan KrF klarer å regne seg frem til at kommunen vil spare penger på dette.

— Først snakker KrF om å legge ned skoler, så skal de plutselig trylle frem 2000 kroner måneden til alle som vil være hjemme. Det virker som om de har dårlig samvittighet for at de ikke klarer å få full barnehagedekning, sier Willgohs.

Et tredje argument imot er effekten kontantstøtten har for integrering av innvandrere.

— Innvandrerkvinner er de som i størst grad velger kontantstøtte. Det resulterer i at barna går hjemme og ikke får lært norsk. Det er ingen grunn til å stimulere til en slik utvikling, sier Willgohs.