— Jeg føler avmakt når jeg ser slikt. Rett og slett fullstendig maktesløshet, sier norsk-japanske Bjørn Furukawa (30) om de grufulle bildene som har rullet over TV-skjermene verden rundt de siste to døgnene.

Furukawa er født og oppvokst i den japanske byen Osaka, men har studert og undervist i japansk i Bergen de siste fire årene.

Han har sittet klistret til TV-en og dataskjermen helt siden fredag morgen, da søsteren hans ringte og fortalte om jordskjelvet utenfor kysten av Sendai og den påfølgende tsunamien, som resulterte i den kanskje største katastrofen i Japan siden annen verdenskrig.

— Det var en fæl nyhet å få. Tankene mine dras tilbake til da jeg opplevde Kobe-jordskjelvet i 1995, sier Furukawa.

Over 6000 mennesker omkom i dette skjelvet.

Vil aldri bli som før

Furukawas mor er på ferie i Japan for tiden, men befant seg ikke i de områdene som er hardest rammet.

— Jeg har venner og familie i Tokyo som jeg ikke har fått tak i, men jeg regner med at de har klart seg. Verre er det med de som bor langs kysten lenger nord. Jeg er nok redd at flere av mine venner har mistet noen de er glade i, sier han.

Enkelte steder pløyde den ti meter høye tsunamien seg én mil inn over land.

  • Det vil nok ta mange år å bygge dette opp igjen, og enkelte steder vil nok aldri bli som før. Dette kan bli en langvarig krise for Japan, spesielt hvis det skjer ulykker med atomkraftverkene, sier Furukawa.
Under slike kraftige jordskjelv klarer man ikke bevege seg

Øver på jordskjelv

De japanske hovedøyene ligger midt i et av de mest jordskjelvutsatte områdene i verden. Derfor er landet det kanskje best utrustede til å takle store naturkatastrofer. Byggeforskriftene er strenge, og en rekke tiltak settes i verk automatisk når det kommer varsel om jordskjelv. Flere ganger i året arrangeres det store jordskjelvøvelser på arbeidsplasser, skoler og barnehager.

— Elektrisiteten reiser raskere enn bølgene i jordoverflaten, så varselet kommer før selve jordskjelvet. Hvis man har tid springer man ut på gaten, hvis ikke må man bare krype under bordet. Samtidig brytes TV- og radiosendinger, gassforsyningene kuttes og togene stoppes, forteller Furukawa.

Han forteller at et jordskjelv kan arte seg på forskjellige måter.

  • Bakken kan bevege seg opp og ned, eller sidelengs. Under Kobe-jordskjelvet hørte jeg et smell, før alt sammen ble kastet opp i luften. Under slike kraftige jordskjelv klarer man ikke bevege seg. Det kjennes ut som man er vektløs.

Et forvarsel

Til tross for de enorme ødeleggelsene og tapet av menneskeliv, håper Bjørn Furukawa at det kan komme noe godt ut av tragedien.

  • Området som ble rammet er ikke så bebodd som de sentrale områdene i landet. I Japan venter alle på det store jordskjelvet som kommer i hundreårssykluser rundt det tett befolkede Tokyo-området. Kanskje dette kan være en vekker som forbedrer katastrofeplanene og stålsetter befolkningen før neste store skjelv, sier han.

Etter jordskjelvet i Kobe kom det frivillige fra hele Japan for å hjelpe til med redningsarbeidet og gjenoppbyggingen. Selv kjørte Furukawa og familien til Kobe med små gassbeholdere slik at de jordskjelvofrene kunne beskytte seg mot januarkulden.

  • Den japanske kulturen har fokusert på nøysomhet, balanse og harmoni. Dette er noe som har blitt utfordret av den raske moderniseringen av landet. Etter Kobe så man at kulturarven ikke var borte likevel. Derfor håper og tror jeg at japanerne vil stille opp for hverandre denne gangen også.