Da hadde Neseraja ventet i over fem år på svar fra norske myndigheter.

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener den psykiske helsen ikke blir godt nok ivaretatt under den ofte lange ventetiden som asylsøker.

— Det er ikke uvanlig at ting hoper seg opp for personen som venter. Mange blir passive og apatiske under ventetiden. Hvis de da i tillegg opplever et dødsfall eller alvorlig sykdom i nær familie, kan det være dråpen som får begeret til å renne over. Da er det mange som går inn i suicidal fase. Derfor er det viktig at disse menneskene blir plukket opp, sier hun.

Aleneforeldre

Austenå mener det er spesielt viktig å følge opp aleneforeldre.

— I disse tilfellene blir barna ekstra utsatte hvis den ene forelderen får psykiske problemer. Vi ser at mange kopierer foreldrene sine atferd og at barna kan få tegn til depresjon hvis foreldrene går inn i en depresjon. Noen foreldre reagerer også med aggresjon eller en følelse av at de ikke betyr noe, sier hun.

Hun stiller spørsmål til hvor godt Neseraja er blitt fulgt opp av helsevesenet.

— Dette kan jo også ha vært et stort skrik om hjelp om at noen måtte se henne. Vi kan ikke vite om hun ønsket å dø, sier hun.

- Vanlig

Generalsekretæren sier at en ventetid på over fem år dessverre er vanlig.

— Vi ser at mange er nødt til å vente så lenge og det gjør dem også ekstra utsatt for psykiske problemer knyttet til dette. Mange sier at det verste ikke er avslaget, men den lange ventetiden, sier hun.

Nå krever hun bedre kartlegging av psykisk helse ved asylmottakene.

— Vi vet at det å regelmessig gå til en psykolog kan hjelpe. Denne tragedien understreker både at ventetiden er for lang og at det ikke er god nok kartlegging av psykisk helse blant asylsøkere, sier hun.