BRITT SØRENSEN

Engelsk grunnfag tok hun i fjor vår. Nå går hun videre med engelsk litteratur.

— Faget er organisert i moduler, og det er veldig kjekt for oss godt voksne. Da kan vi velge det vi er mest interessert i, forteller hun.

Språkinteressert hele livet

Åse Warloe har alltid vært interessert i språk. Som yrkesaktiv tok hun kveldskurs i fransk og engelsk. Hun har sørget for å holde språkene ved like og har også her tatt eksamener på universitetsnivå. Warloe har fulgt en forelesningsrekke i spansk, men hun tok ikke eksamen.

— Jeg kunne ikke tenke meg å undervise. Derfor valgte jeg ikke filologi da jeg var ung.

I stedet ble det odontologi. I 1955, 23 år gammel, var hun ferdig utdannet tannlege, og dro rett fra studier i Oslo til plikttjeneste som distriktstannlege i Nord-Norge. Senere etablerte hun seg som tannlege i Bergen.

Som pensjonist har hun også tatt grunn- og mellomfag i folkloristikk. Men hun tror ikke det blir aktuelt å ta en mastergrad.

— Man husker jo ikke så godt når man er 70 som når man er 20, og det må man forholde seg til.

- Primært for de unge

Hun har inntrykk av at det blir flere og flere godt voksne studenter ved universitetene, både her til lands og i utlandet. Hun skryter av god mottakelse ved UiB, både blant staben, foreleserne og medstudentene.

— Men man må kjenne sin plass. Universitetet er primært for de unge. Vi eldre er en slags gjester her. Hvis min tilstedeværelse hadde fortrengt ungdommen, ville jeg ikke vært her.

— Det kan jo også være at du med din erfaring har noe å bidra med overfor yngre studenter?

— Absolutt! Vi har hatt mange interessante samtaler, og jeg har møtt mange skjønne ungdommer her.

— Og hva skal du bruke utdannelsen til?

— Ingen ting! Dette gjør jeg bare for gøy, og det er jo ganske herlig.