Den drapstiltale kokken Oswaldo Jose Machado Dos Santos er tiltalt for overlagt drapsforsøk på hotelldirektør Erik Fleischer Tønjum på Hotel Fleischer's på Voss i september 2013. Torsdag formiddag ga han sin forklaring i retten.

Uenighet om penger

Dos Santos fortalte at han hadde arbeidet på hotellet i åtte måneder uten arbeids— og oppholdstillatelse i Norge. Han skulle få sin lønn når papirene var i orden, men UDI ga ham avslag på opphold. Han måtte forlate Norge.

— Hvis Erik hadde oppsøkt meg og sagt til meg at han ikke har penger, ville jeg ha godtatt det. Hadde han sagt at han ville betale flybilletten min hjem, ville jeg ha godtatt det, for jeg stolte på hans karakter. Men etter hvert som de tre ukene gikk, ble jeg mer og mer i tvil om han ville betale det han skyldte meg.

19. september i fjor møtte han sjefen om kvelden.

— Men da jeg forlot møtet, forsto jeg tydelig at han prøvde å lure meg. Fra da av var det ikke et spørsmål om penger, men om ære, yrkesstolthet og selvrespekt, sa den tiltalte 51-åringen fra Brasil.

— Jeg måtte forlate Schengen-området innen den 24. september. Det var bare noen dager unna. Jeg trengte pengene for å kjøpe billetter, så jeg ventet til det siste. Jeg prøvde å finne en sivilisert løsning, men jeg klarte det ikke, sa mannen.

- Bærer ikke lenger nag

Han fortalte at han ikke stolte på politiet på Voss og kontaktet derfor ikke dem for å få lønn.

— Jeg trodde de ville la seg korrumpere av herr Erik. De ville sette meg på et fly til Brasil uten pengene. Så jeg tok beslutningen torsdag kveld om å drepe ham. Jeg ønsket at det skulle bli kjent offentlig. Jeg kunne ha gått hjem til ham, vi var jo naboer. Men jeg ville at det skulle være offentlig slik at saken skulle bli etterforsket, fortalte kokken

— Jeg har ikke problemer med å erkjenne forbrytelsen, jeg tilstår at jeg planla den, at jeg gikk på hans kontor med en kniv og planla å drepe ham, og jeg prøvde å gjøre det på den minst smertefulle måten mulig. Jeg bærer ikke lenger nag til Erik. For meg er dette en avsluttet sak. Jeg ønsket kun å skade ham, jeg var bevisst på det, og da hans samboer kom inn på kontoret, ga jeg fra meg kniven med en gang.

- Nølte i siste sekund

Mannen sa videre at han kunne ha drept sin sjef.

— Han sto i den riktige posisjonen, jeg hadde kraft, styrke og opplæring til å kunne drepe ham. Som kokk er jeg vant til å arbeide med store kjøttstykker, og jeg har også bedrevet kampsport i 25 år.

Mens han forklarte seg så Erik Fleischer Tønjum dypt preget ut.

— Da jeg senket kniven, nølte jeg i siste sekundet. Hadde jeg fullført slaget, hadde jeg kuttet av ham hodet med letthet. Jeg tror at dersom du ikke er født morder, kan du ikke drepe med kaldt blod.

Kom for å drepe

Han omtalte kjøttøksen som en kniv og sa i retten at kniven kalles for halvmåne.

— Hadde jeg latt kniven falle, ville vekten i seg selv være nok til å kutte av ham hodet.

- Var tanken din at du skulle kutte hodet av ham, spurte dommeren.

— Ja.

- Når sist slipte du kjøttøksen, spurte aktor.

— Jeg brukte den to ganger i uken for å kutte kylling og fisk, så jeg slipte den to ganger i måneden. Jeg tror jeg slipte den to uker i forveien.

Spørsmålene er relevante, ettersom kokken er tiltalt for å ha planlagt angrepet.

- Var øksen skarp denne dagen?

— Ja, den var skarp. Det var ikke nødvendig å slipe den.

- Du kom til kontoret til Erik for å ta livet av ham?

— Ja.

- Forsvare æren

- Men idet du slo var det noe som gjorde at du ikke fullførte det dødelige slaget?

— Jeg vil gjøre noe klart. Når du ikke er en morder, og bestemmer deg for å drepe noen, krever det krefter. Du vet at du begår en forbrytelse. Du vet at du begår en synd. Men jeg følte meg forpliktet til det for å forsvare min ære. Det var ikke slik at jeg våknet om morgen og var glad og tenkte at i dag skal jeg drepe noen, svarte Dos Santos og fortsatte:

— Da jeg traff Erik og gikk inn på kontoret, håpet jeg at han skulle si noe som gjorde at jeg slapp å drepe ham. «Jeg var ikke rettferdig mot deg i går, la oss beregne dette på nytt.» Men i stedet for å gjøre det, tok han konvolutten med penger og kastet den til meg på den lille sofaen på kontoret. Da så jeg at det ikke var noen vei tilbake. Når du skal betale noen, er det universelt at du gir pengene i hånden. Spesielt i Norge hvor folk er høflige og spesielt når jeg har vært en god arbeidstaker i åtte måneder.

- Etter du hadde slått en gang ble det en slåsskamp. Hva var det du forsøkte på? Du sier jo at du hadde tatt et skritt tilbake fra å ta livet av ham, spurte aktor.

— Da jeg ikke klarte å drepe ham, begynte vi å slåss om kniven, da var det ikke lenger noe drap, men to som kjempet for livet. Min redsel var at han skulle klare å ta fra meg kniven og gå til motangrep på meg. Erik er veldig sterk og alle andre ville ha besvimt etter det første angrepet. Hadde han ikke reagert, hadde jeg ikke gått til angrep mer. Men det er bare en hypotese.

Loven i egne hender

Dos santos sa i retten at han tok ansvaret for forbrytelsen, men at han han ikke ville ha gjort det på nytt.

— Nå vet jeg hvordan det norske politiet jobber og den holdning som aktor har. Her ser jeg at rettsvesenet er uavhengig. Jeg kan ikke si det om mitt eget land eller resten av verden. I de fleste land ser du verken rike eller mektige folk i fengsel. Derfor bestemte jeg meg for å ta loven i mine egne hender. Jeg vet det er galt, vet at det er en forbrytelse, vet det er synd i forhold til min katolske bakgrunn. Jeg ber Erik gjøre det samme overfor seg selv, for de to forbrytelsene henger sammen.

- Hvor lenge før 20. september hadde du tenkt at å ta livet av Erik var et mulig utfall, spurte aktor.

— To uker.

- Hadde du også diskutert det med en kamerat i Brasil?

— Ja.

Aktor fortalte tidlig i rettssaken torsdag at politiet har Facebook-korrespondanse mellom Dos Santos og hans venn i Brasil. Vennen var opprinnelig oppgitt å skulle vitne i saken, men aktor mente det ikek var nødvendig.

- Det beste kjøkkenet

Samtidig som Dos Santos forklarte i detalj hvordan han kunne ha drept sin sjef, ga han de beste skussmål til arbeidsplassen.

— Det er det beste kjøkkenet jeg har jobbet på, og jeg har 15 års erfaring. Kokkene var fremragende. Etter to-tre måneder fikk jeg lov til å komme i første linje og lage retter. Først mat for de ansatte, deretter for gjestene og så a la carte, sa han.

Han fortalte videre at han gjerne ville ha fortsatt og arbeide der resten av yrkeskarrieren.

— Jeg er takknemlig for mine kollegaer. Derfor ga jeg heller ikke noe intervju til norsk presse før forrige uke, sier han med henvisning til dagens oppslag i Avisa Hordaland.

Jeg ønsket ikke at dårlig publisitet skulle gjøre at de ville miste jobben sin og gi dårlig publisitet. Mitt forhold til pressen forandret seg da jeg hørte at Erik ville ha 350.000 kroner i oppreising. Selv om jeg anser saken som avsluttet og ikke planlegger noen nye voldshandlinger. Av de 107.000 kronene jeg hadde forventet, har jeg mottatt 27.000 kroner. Så kommer han og ber meg om 350.000. Jeg kan ikke ha bundne hender og la den negative publisiteten skade meg.

- Ville ha oppsøkt politiet

Line Ingebrigtsen er bistandsadvokat til hotelldirektøren og spurte Dos Santos om det er noe han angrer på. Han ble stille lenge.

— Jeg føler meg dårlig i forhold til familien hans, spesielt konen og sønnen. Og jeg føler meg skyldig for å representere landet mitt på en dårlig måte. Og for å begå en forbrytelse i det landet jeg hadde bestemt meg for å være de siste årene av livet mitt. Men alt dette er mindre viktig enn min ære. Hadde jeg fått en ny sjanse og gjort det samme på nytt, ville jeg kanskje oppsøkt politiet.