I 1990 fikk endelig Erik Angerman fast jobb som brannmann. Lite visste han at han 20 år senere skulle finne en klump på halsen. En klump som viste seg å være lymfekreft.

— Det var den svarteste dagen i mitt liv. Jeg grein hele den dagen jeg fikk vite det. Hva skulle jeg si til mine fire barn? Det var ingen som opplyste meg om at det var et farlig yrke da jeg begynte i 1990. Jeg følte meg alltid trygg i jobben min, sier Erik Angerman.

Det viste seg å være en aggressiv kreftform. Men fordi han oppdaget den tidlig, var sjansen stor for at det skulle gå bra. Et halvt år etter at han fikk beskjeden, var han tilbake på jobb.

— Jeg var veldig bevist på å tenke positivt, trene og ha fokus på å bli frisk. Men det var dager da jeg følte jeg hadde en elefant oppå meg.

- Må øke kunnskapen

Fredag forteller han sin historie på et seminar om kreftrisiko i brannyrket. I går og i dag er 120 brannmenn fra inn- og utland, kreftforeningen, DSB og Arbeidstilsynet samlet i Bergen for å belyse temaet.

— Vi ønsker å øke kunnskapen om temaet blant kolleger, verneombud og brannsjefer i Norge. Og ikke minst øke forståelsen for hvorfor vi ønsker en endring av yrkesskadelovgivningen, sier Tommy Kristoffersen, som til daglig jobber i Bergen brannvesen.

Han er leder for gruppen «Brannmenn mot kreft», som siden 2011 har kartlagt hvor mange norske brannmenn som har fått kreft. Så langt har de fått tilbakemelding fra over 80 brannmenn.

— Flere brannmenn i Bergen har også dødd av kreft. Vi håper det ikke blir flere, sa Kristoffersen til BT tidligere i år.

Kristoffersen viser til at brannmenn jevnlig utsettes for kreftfarlige stoffer som sot, asbest, arsen, PAH, formaldehyd, benzen og dieseleksos. Han sier at mange av kjemikaliene tas opp i kroppen via huden, og at det ikke finnes brannvernutstyr som kan beskytte dem mot dette.

— Må endre loven

Forskning viser også at brannfolk har forhøyet risiko for å utvikle en rekke forskjellig krefttyper. I land, som Canada, Australia og USA, får brannmenn automatisk erstatning dersom de får kreft, mens i Norge krever loven at brannmenn selv må bevise at kreften stammer fra deres yrkesutøvelse.

— Hvor lett er det å bevise at kreften er konsekvensen av flere hundre branner? Bevisbyrden må snus, da er det yrkesbetinget kreft til det motsatte er bevist, sier Kristoffersen.

I slutten av mai syklet flere brannmenn fra Bergen til Oslo for «Brannmenn mot kreft». Turen endte utenfor Stortinget med krav om at loven blir endret slik at enkelte kreftsykdommer kan bli definert som yrkessykdom.

— Foreløpig har vi ikke fått noe tilbakemeldinger på disse kravene. Men vi ble forespeilet at dette ville ta tid. Det viktigste er at de har sagt at de tar det på alvor og at de skal gjøre noe med det, sier Kristoffersen.

Skal vinne kampen

Tilbake i Bergen sentrum står Angerman og ser ned i bakken. Han er sikker på at kreften skyldes jobben som brannmann. Først i slutten av 2015, får han vite om han er utenfor fare. Han har søkt om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag.

— Det kom ikke som noen overraskelse. Det er derfor vi må få til en lovendring. Jeg gir meg ikke. Dette er en kamp vi skal vinne. Vi må hjelpe redderne, sier Angerman.