Professoren ved Zürich University frykter at Bergen ligger an til å lide samme skjebne som hans hjemby Zürich gjorde i 1992.

Da stengte politiet narkoscenen Platzspitz park i Zürich, og åpen rusmisbruk spredde seg utover hele byen fordi det ikke var noe hjelpeapparat som sto klart for de narkomane.

— Rusmisbrukerne var overalt. Til og med i skolegårdene, sier Uchtenhagen.

— Jeg er skeptisk til om tiltakene som er foreslått her i Bergen nå er tilstrekkelige, sier han.

Hjelp til å ta vare på helsen

Uchtenhagen var en sentral aktør i å få bort Zürich sine åpne russcener etter det første feiltrinnet.

Byen hadde en russcene med flere tusen besøkende daglig, og en eksplosjon i nye heroinbrukere og HiV-tilfeller. Nå er tallene de samme som før russcenene utviklet seg.

Uchtenhagen er overbevist om at både sprøyterom og heroin-assistert behandling var helt avgjørende for at de til slutt fikk bukt med de store narkotikaproblemene.

— Sprøyterom er et helt essensielt element, fordi dit vil de som ønsker å injisere på en trygg måte gå og få profesjonell veiledning. Der får de hjelp til å ta vare på helsen sin, sier Uchtenhagen.

Må ha valgmuligheter

Men sprøyterom er ikke nok i seg selv, mener professoren. Han er også overbevist om at heroin-assistert behandling er en viktig fator.

— Noen responderer ikke på metadon, og da må man utvide behandlingsvalgene. Da er det behov for å kunne gi heroin, sier Uchtenhagen.

— Dette er selve nøkkelen til å lykkes. Alle trenger valg, også rusmisbrukerne.

Slutte å jage folk

Professoren mener den største feilen i ruspolitikken i Zürich var at man prøvde å nå et rusfritt samfunn i stedet for å fokusere på å unngå negative konsekvenser av rusbruken.

- Men er det greit å gi opp å få noen mennesker ut av rusmisbruket?

— Det handler ikke om å gi opp folk, men å slutte å jage folk og la dem dø på grunn av manglende tilbud om skadereduksjon.