Sankthansaften ble feiret flere steder i Bergen søndag kveld. På Laksevåg ble det tradisjonelle tønnebålet tent, mens en litt mindre variant skulle gå opp i flammer på Mulebanen.

Lenge truet regnet med å legge en demper på feiringen, men i 20-tiden ble det opplett.

Bokhyller, sengegavler, paller og utskrevne kladdebøker skulle få bålet til å brenne friskt på grusbanen i Sandviken.

Lykkehjulet er gøyest

Selma Standal Barstad (7) står ved bålet sammen med mamma Toril og venter utålmodig på at bålet skal tennes på. De har vært med på feiringen flere ganger før, og det er en ting Selma liker spesielt godt.

— Jeg liker lykkehjulet best, sier hun.

Jeg har sett større hos mormor på Holmefjord i Fusa

Feiringen på Mulebanen var i regi av idrettslaget Varegg, som hadde et stort program før bålet endelig skulle tennes klokken 20. Sekkeløp, lykkehjul, capoeiradans og tautrekking var bare noen av aktivitetene på plakaten.

Janicke Blix (7) er med pappa og broren Joakim (15) på sankthansfeiringen på Mulebanen. Mens de fleste nok hadde kommet for å se bålet, lot Janicke seg begeistre av noe helt annet.

— Jeg likte best de som danset! Hjemme danser jeg ballett, sier hun.

Da ungdommene som tente bålet endelig fikk fyr på det, konkurrerte bålet lenge med hamburgergrillen i kiosken om å lage mest røyk.

- Koselig sted å feire

Midt på plassen står Siv Gjerde sammen med mann, søster og svigerbror, men uten barn i sikte.

ORKESTERPLASS: Denne gjengen hadde sikret seg gode plasser for å se bålet gå opp i flammer i går kveld. Bak fra venstre sitter Odd Aadland og Terje Amundsen med Isak August Holmefjord Amundsen (5) på fanget. Foran fra venstre sitter Nora Dalvin (8), Ella Sofie Holmefjord Amundsen (7), Ragnhild Holmefjord og Vivian Holmefjord.

— Sist jeg så sønnen min hang han i fotballmålet der borte, sier Gjerde og peker. Han er en av tre unger hun har med seg i kveld.

— Vi får jo ikke være med ungene vi, så vi står her og venter på at de kommer og trenger mer penger, sier hun og ler.

— Nei da. Vi er her fordi det er koselig, og vi treffer naboer.

Gjerde og familien feirer alltid St. Hans på Mulebanen. I går hadde hun med seg søsteren Ann Fuglum og mannen hennes Morten Fuglum fra Eidsvågneset.

— Vi har feiret St. Hans her siden vi fikk barn. Vi liker oss her, særlig når det er fint vær. Dessuten bor vi rett oppi gaten, sier hun.

Men hvorfor man feirer St. Hans, er litt uklart.

— Det er vel en eller annen helgen, da, sier Gjerde.

Feirer at man treffer naboer og venner

Mannen Helge Høibraathen vet svaret.

— Jeg vet hvorfor vi gjør det! Vi feirer det fordi vi treffer naboer, og ungene treffer vennene sine her, sier han.

I gressbakken ved banen har mange rigget seg til med orkesterplass til bålet. Blant dem er familien Amundsen Holmefjord.

— Vi bor her i Mulesvingen, og har kommet for å se på bålet, sier mor Vivian Holmefjord.

— Dessuten er det mange gøye leker for ungene her, legger hun til.

Datteren Ella Sofie (7,5) er ikke så veldig imponert over bålet.

— Jeg har sett større hos mormor på Holmefjord i Fusa, sier hun.

Fra Mexico til Mulen

For Martin Escalante fra Guanajuato i Mexico ble norsk St. Hansfeiring en ny opplevelse i går. Han stakk innom Mulebanen med vennene Jenny Moan, John Hegre og Nils Are Drønen.

— I Mexico tar man gjerne med storfamilien i en park og spiser og koser seg sammen, men man samles ikke om et bål som dette. Jeg har aldri sett noe lignende før, sier han.

I går var St. Hans-feiringen lenge truet av regnvær. Escalante synes det er morsomt å se hvordan nordmenn tilber solen når den først titter frem.

— I Mexico er ikke sol noen «big deal», men her ser man folk som står og ser mot solen hele tiden, sier han.