1. september 1651 var det tumulter på skjenkestedet Børsen i Bergen. Det spesielle denne dagen var at bråkebøtten var prest, i full staffasje med krage og prestekjole.

Simon Michelsen Ysted var prest i Jølster og 46-47 år da dette hendte.

I forbindelse med fyll og klager om forsømmelse i embetstjenesten, var Simon innstevnet for domkapitlet, det vil si biskopen, magister Jens Pedersen Schelderup og prestene ved byens kirker. Etter den sikkert ubehagelige samtalen i Bispegården, som lå der Katedralskolen ble oppført i 1840, måtte Simon ned på Børsen for å styrke seg.

Simons hustru, Anne Pedersdotter, var med til Bergen og til stede på kroen. Hun gjorde sitt beste for å roe tumultene.

Vitnene

Simon var nok svært glad i det sterke, kanskje alkoholiker, men i hvert fall ble han temmelig krakilsk når han drakk. På Børsen laget han skikkelig røre, slang skjellsord etter kroverten og vertinnen og urinerte helt andre steder enn der han skulle. Vitneforklaringene finner vi gjengitt i domkapitelprotokollen fra 1624-1655. Der finner vi alle. Krovert Christen Christensen og konen hans, skomaker Henrich Frantzen, som nok var en tilfeldig gjest, og en kvinne som bare blir kalt for Apelone. Utenfor Børsen flokket guttungene seg og fulgte med.

Simon Michelsen Ysted var trolig født i 1604, og med farsslekt fra Ystad i Skåne. Farfaren er rimeligvis tolleren Simon sist på 1500-tallet, mens faren til Simon, Michel, kom til Bergen og livnærte seg trolig som kjøpmann. I hvert fall var det i Bergen Simon Michelsen gikk på skole.

En god start

Gutten hadde et lyst hode, og ble sendt til Katedralskolen, der han ble uteksaminert i 1624. Etter studier i København kom han tilbake til Bergen og ble «hører» ved Katedralskolen. Biskop Niels Paasche var begeistret for denne begavete unge mannen, som oversatte bøker fra tysk.

I 1628 døde den gamle Jølster-presten Jacob Hansen, og menigheten fikk ansatt en ny prest. Men de røk raskt uklar med magister Peder Hansen Riber, og fikk biskopens hjelp til å bli kvitt ham. Da forlangte biskopen at Simon Michelsen skulle overta.

Kort tid etter giftet han seg med Anne. Hun var fire år eldre enn Simon, og datter av Peder Nielsen, en tidligere prest i Jølster som døde i 1607. Simon og Anne fikk tre barn, Michel ca. 1629, Lucie ca. 1635 og Knud som ble lensmann i Vevring.

I Jølster

De første 20 årene gikk det trolig greit nok for Simon, for han dukker ikke opp i noen kilder. Men i 1650 var han i selskap hos sokneprest Peder Finde i Førde sammen med flere andre kolleger i amtet. Her ble det drukket, og «nogen Uskichelighedt af hannem begangen». Simon kunne åpenbart ikke styre seg når han drakk, og gjorde ting han neppe ville gjort i edru tilstand.

Etter dette kommer det lassevis av klager mot ham fra menigheten, de påsto han slåss, kom blodig og oppklort til kirken, det ble messefall på grunn av fyll, han slo hustruen sin, og folkene «ble Jaget om Veggene».

En av dem som klaget var Jacob Anderssøn Aardall, en fattig mann. Da konen hans døde, ville Jacob at presten skulle holde gravtale over henne. Simon forlangte en daler pluss et pund smør, eller en geit, for jobben.

Valgte prestene sine

Jacob lånte daleren, men måtte skylde smøret. Da han etter en tid kom og ba Simon lyse for nytt ekteskap, nektet presten. Gjelden var ennå ikke oppgjort.

Hvordan kunne en Herrens mann oppføre seg slik?

— Kirkelige handlinger var en del av inntektsgrunnlaget, og siden menighetene selv valgte presten sin, tok de ofte den som gjorde jobben rimeligst. Men de billigste hadde ofte også en skavank eller to, og det var ikke uvanlig med drukkenskap, også hos prestene, forteller statsarkivar Yngve Nedrebø.

Selv om det ikke var slik Simon kom inn i stillingen i Jølster, endte det likevel dårlig for ham. Etter alle klagemålene og bråket på Børsen hadde ikke Domkapitlet andre muligheter enn å avsette Simon Michelsen. Han dro tilbake til Jølster og ble bonde på Sårheimsbakken i Ålhus. To år etter døde han der.

På dette tidspunktet studerte den ene sønnen hans, Michel, i København, men kom hjem og overtok gården.

Flest vanlige folk

Det er mye rart som kan dukke opp når du leter grundig nok, og det er de færreste som kan prale med adelsslekter og kongelige blant forfedrene sine.

Men Simon er det nok mange som vil finne, for han har stor etterslekt.

I forbindelse med denne artikkelen har statsarkivar Yngve Nedrebø tolket og digitalisert sakspapirene og vitneprovene. Disse finner du på «http://www.riksarkivet.no/bergen/publikasjoner/artiklar/sosialhist/simonmich.html».

LANGE TRADISJONER. Skjenkestedet Børsen har eksistert i over 350 år, i 1651 var det «Christen i Børsen» som drev drikkestedet. Det lå like i nærheten av Torget, og kanskje her hvor dagens Børsbygning sto ferdig i sitt nåværende utseende i 1893.<p/>FOTO: ØYVIND ASK