I år er 400 barn og voksne kommet til Bergen for å bo. Noen er FN-flyktninger, andre er asylsøkere med innvilget opphold, andre skal gjenforenes med familie.

De fleste går gjennom et toårig introduksjonsprogram med norskopplæring og samfunnskunnskap.

Etter tre år er to av tre i arbeid eller under utdanning, viser de siste tallene.

Fra Burma til Bergen

Trumen Dee har bodd tre år i Bergen med sin kone og tre barn. De tilhører Karen-folket i Burma.

Familien har bodd mange år i en flyktningleir i Thailand.

Nå jobber begge foreldrene i barnehage, mens barna går på skole.

De voksne snakker ganske bra norsk, mens barna snakker bergensk som innfødte.

På tide å klare seg

Nå bor de også i egen leilighet. Før hadde de kommunal leilighet, men kommunen nærmest presset dem ut.

— Det var på tide å klare seg selv. Andre hadde mer bruk for den kommunale leiligheten, smiler Trumen Dee.

— Norge er veldig trygt. Jeg er veldig glad for at vi fikk komme hit.

Begynnelsen i Bergen var litt tung, men etter hvert lærte han norsk og ting gikk bedre.

De lyse sommernettene var ett av problemene.

— Det var umulig å sove. Men så kjøpte vi tette gardiner og laget det mørkt, ler han.

Familien til Bergen

For noen dager siden kom også hans foreldre og to søsken til Bergen fra flyktningleiren i Thailand.

Familien har bodd i en flyktningleir i siden 1995.

Karen-folket har kjempet mot regimet i Burma siden de britiske koloniherrene forlot landet.

Trumen har vært på flukt og levd i skjul hele sitt liv sammen med sine foreldre og søsken.

Faren var offiser i karen-folkets krig mot sentralmakten. Derfor var det farlig for moren å bli boende i landsbyen. Hun og barna kunne bli tatt som gissel dersom farens virksomhet ble kjent.

Ville til USA

Familien har levd under vanskelige forhold i alle år, men i 1995 ble alt forandret til det verre.

Det brøt ut indre stridigheter iblant Karen-folket. Den ene parten gikk i allianse med myndighetene i Burma.

Siden den gangen har tusener av karenfolket bodd i flyktningleire i Thailand.

Gjennom FN ble det mulig å søke om bosetting i Norge og noen andre land.

— Jeg hadde aldri tenkt på Norge før, sier Trumen og legger ikke skjul på at USA var førstevalget.

— Men nå er jeg glad for at vi havnet her.

Etter to årene med introduksjonsprogram, gikk Truman en måned som ringevikar i en barnehage. Så fikk han fast jobb.

Jo Hjelle
Jo Hjelle
Jo Hjelle
Jo Hjelle