Det luktet fortsatt røyk i gangene på Lærdal sykehus mandag kveld.

I sykehussengen på medisinsk avdeling ligger Trygve Klakegg (53) fra Nesttun. I nesen har han en surstoffslange. Skjorten er sotete på ene ermet, og i pannen har han en svart strek. Han smiler.

— Jeg føler meg bra. Jeg er nok blant dem som kom best fra det.

Røyken kom veltende

Når han forteller om det som skjedde kun timer tidligere, er det vanskelig å fatte.

Klakegg hadde vært i Bergen og hentet bilen, og var på vei tilbake til Valdres for å treffe konen og noen venner.

Da han hadde kommet forbi fotoboksen i Gudvangatunnelen i retning Flåm, merket han at bilene foran ham begynte å stoppe opp. Etter å ha stått i køen en stund ringte han konen sin for å si at han ble sen.

Omtrent samtidig begynte bilene foran ham å rygge og snu i tunnelen. Så kom røyen veltende mot ham.

Det ene øyeblikket sitter man der i bilen og tenker at nå kommer jeg for sent til Valdres. I det neste tenker jeg at nå må jeg gjøre det rette for å overleve.

Klakegg ringte konen, som er sykepleier, for å høre hva han skulle gjøre.

— Hun ba meg legge meg ned på gulvet i bilen og ringe 113.

Hørte høye smell

53-åringen skjøv frem forsetene og la seg på gulvet bak på bilen. Mens han hørte hunden sin puste tungt i baksetet, ringte han nødnummeret.

— Jeg handlet ikke helt rasjonelt med en gang. Jeg skrudde på tenningen for å høre om det var noe informasjon på radioen, uten å tenke på at bilen ble fylt med røyk da ventilasonsanlegget startet, forteller han.

Rundt ham var det helt svart.

— Det eneste jeg klarte å tenke på var at «dette skal jeg overleve».

Klakegg hørte lyden av folk som hylte rundt ham, og dunket inn i bilen hans. Flere ganger hørte han høye smell fra lenger inn i tunnelen. Biler krasjet i hans i forsøk på å snu.

— Mannen på 113 ringte meg opp flere ganger. Ham vil jeg virkelig berømme. Det hjalp meg å holde meg rolig.

Hvor lenge han ble liggende på gulvet i bilen, vet han ikke.

— Det kan ha vært en halv time eller to timer. Alt gikk så sakte og så fort på en gang, sier han.

Til slutt kom en brannmann og banket på ruten. Det var så mange biler som hadde kollidert med Toyota Avensis-en hans at han hadde problemer med å få opp døren.

- Ting falt ned rundt meg

Brannmannen ba Klakegg komme seg ut av bilen og gå motbakken langs midtstripen i tunnelen til han kom ut på Flåm-siden.

Etter flere forsøk klarte han også å få åpnet bakdøren for å slippe ut hunden.

— På vei ut gikk jeg forbi den utbrente lastebilen. Jeg registrerte at ting falt ned rundt meg. Alt lå hulter til bulter.

Han passerte brannfolk som var på vei inn i tunnelen. En ambulanse som kom mot ham, spurte ham om det gikk bra. Han fikk sitte på til tunnelmunningen.

Vel ute på Flåm-siden fikk han en oksygenslange i nesen og beskjed om å drikke så mye han kunne.

Rundt ham så han mennesker fullstendig dekket med sot. Først da fikk han tid til å tenke.

— Det ene øyeblikket sitter man der i bilen og tenker at nå kommer jeg for sent til Valdres. I det neste tenker jeg at nå må jeg gjøre det rette for å overleve.

Hunden fikk han med seg, i god behold. Klakegg er glad for at han ble i bilen.

— Vi var alle i samme dilemma, å springe eller bli. I ettertid viser det seg at jeg gjorde det riktige. Men det kunne jeg jo ikke vite da. Jeg kan ikke si annet enn at jeg har vært utrolig heldig, sier Klakegg.

Natten skal han tilbringe på sykehuset i Lærdal. Av de 44 som kom inn tidligere i dag, er det tre igjen. Resten har blitt fløyet til Haukeland og Førde.