— Kan man være både feminist og muslim?

- Ja. Å være feminist er så enkelt som at man anerkjenner at kvinner er mennesker med de samme behovene og rettighetene som menn. Det er ikke så mye hokus pokus ved å kalle seg feminist, selv om det er blitt et betent begrep som mange ikke engang vil vedkjenne seg. Det synes jeg er rart.

— Men hva med hijab, niqab og burka? Kan man være feminist og gå med slike tildekkende klær?

- Noen dekker seg til for mennenes skyld, og det er selvfølgelig diskriminerende etter min mening. Men mange bruker hijab for å markere religiøs tilhørighet. Nonner har også brukt hodeplagg, selv om det ikke er menn i klostrene. Noen jenter i vestlige land bruker hijaben som et statement mot kroppshysteri og sexpress, som kan være vel så kvinnediskriminerende. De velger å kle seg tekkelig, som et slags opprør. Selv brukte jeg hijab da jeg konverterte, men sluttet etter to år.

— Hvorfor sluttet du?

- Det ble plagsomt at folk tolket det som oppfordring til diskusjon. For meg var det noe jeg hadde på meg, som en slags hårsveis, ikke en invitasjon til å diskutere islam på bussen. Men når man er etnisk norsk blir man plutselig veldig eksotisk av å gå med hijab. Dessuten hadde det praktiske utfordringer. Når det var varmt, kunne jeg ikke bare slenge den av meg, det blir som om å kle av seg offentlig.

— Opplever du situasjoner der du føler du må gå på akkord med deg selv, der enten religionen eller feminismen må vike?

- Aldri. Da måtte jeg ha valgt bort det ene eller andre.

— Hvorfor valgte du å konvertere til islam?

- Det var en lang prosess, etter å ha vært på søken i mange år. Jeg ble sosialisert inn i en muslimsk livsstil, hadde mange muslimske venner og studerte islam på universitetet. Etter hvert sluttet jeg å drikke alkohol og spise svinekjøtt. I 2006 begynte jeg å gå i moskeen og gå med hijab, og det var da jeg konverterte. Selv om jeg ikke egentlig følte jeg konverterte, fordi jeg hadde ingen religion fra før.

— Hvilke reaksjoner fikk du av familie og venner?

For meg var ikke hijaben min en invitasjon til å diskutere islam på bussen

Linda Alzaghari, feminist og muslim

- Folk reagerte sterkest på hijaben. Noen venninner syntes det var flaut å gå sammen meg. Men familien tok det veldig greit, bortsett fra den årlige diskusjonen om svineribben på julaften.

— Hvilke reaksjoner får du nå?

- Det er mest nysgjerrighet. Men i det muslimske miljøet blir man som konvertitt nesten høy på seg selv. Du løftes frem fordi du selv har valgt islam. Samtidig møter jeg mange sterke meninger om hvordan jeg skal være som muslim, og jeg får mange råd som spriker i alle ulike retninger.

— Diskusjonen om islam og feminisme er ofte blitt redusert til en hijab-debatt. Hva mener du er den største utfordringen islam står overfor i dag med tanke på likestilling?

- Man står overfor veldig dype patriarkalske strukturer som legitimeres av religionen, og problemene er mye større enn hijab-debatten. Derfor mener jeg det kan være avgjørende å bruke islamske argumenter for å forandre på dette. I utgangspunktet er jeg tilhenger av sekulære, feministiske argumenter i kampen for likestilling. Men det finnes kulturer der islam er svaret på alle spørsmål, og da må man bruke tradisjonen. Heldigvis finnes det mange alternative tolkninger av Koranen.

— Hvorfor tror du det er så mange som tenker at feminisme og islam er en umulig kombinasjon?

- Det er ikke så rart, for den rådende tolkningen av islam er kvinnediskriminerende i dag. Det er hevet over enhver tvil. Men i arabiske land vil man ikke se forskjell på kvinnesynet til en kristen og en araber. Det samme går for India, der en hindu kan være like kvinnefiendtlig som en muslim. Men media har særlig problematisert kvinnesynet i islam. Og det er jo på en måte bra, for det skaper debatt. Samtidig kan det slå uheldig ut i minoritetsmiljøer i vestlige land. Minoriteter er mest opptatt av samhold i gruppen. Her hjemme i Norge er det lett for muslimer å romantisere tradisjonen, for kvinner har det ganske bra her. Det henger sammen med at det generelt er vanskelig å få kvinner i Norge til å bli interessert i feminisme.