ØIVIND ASK

Vi er på byvandring med forfatter Gunnar Staalesen og byhistoriker Jo Gjerstad.

De to har nå laget en fortellersti fra Stadsporten til Alrekstad skole, tidligere kalt Årstad skole. Vi rusler fra den gamle bygrensen opp Kalfaret, ned mot Fløen og opp Årstadgeilen til skolen. Da er vi kommet frem til området der historikerne mener kongsgården på Alrekstad lå, nevnt i Snorres saga. Kongsgården har en gang tilhørt Harald Hårfagre, og seinere Olav Kyrre, men det er funnet spor i området av bosetting helt tilbake til bronsealderen. På Minde er det også oppdaget en boplass fra tidlig steinalder.

Gjennom 1000 år

Grunnen til nettopp denne vandringsveien ligger i det utendørs gjøglerspillet «Tusen år er som i går» på Alrekstad 10.-12. juni. Like fra de eldste tider var veien vi har gått ferdselsåren fra kongsgården til Vågen.

— Vi håper at denne turen kan skape den rette stemningen før det historiske spillet. Men vi setter en øvre grense på 50 personer hver gang, sier de to byvandrerne. Det må bli slik hvis alle skal få noe utbytte av guidingen.

Oppe i Kalfarbakken hadde biskop Kjerschow landsted, men i 1868 solgte han huset til Gade, som utvidet og bygget på. I dag er den store trebygningen kjent som Legenes Hus.

Biskopen var Christian Michelsens morfar, og Christian var 10-11 år da morfar solgte landstedet. Han har derfor lekt i denne store hagen, og kanskje også tatt seg en tur inn på naboeiendommen på oppsiden.

Her drev «Johanne på Kalfaret» vertshus fra 1800-1860, og var både nabo og samtidig med biskopen. Vi får tro det gikk bra, selv om Johanne serverte sterke drikker. Siden hun lå utenfor bygrensen, behøvde hun heller ikke ta hensyn til åpningstidene.

Kolerasykehus

I løpet av vinteren 1848 døde 600 mennesker av kolera i Bergen. Det var et enormt tall, og Assistenkirkegården måtte utvides sørover. Det var bare gått ni år siden gravplassen på nedsiden av Stadsporten fra 1640 ble tatt i bruk.

I dag er den avgrenset mot jernbanen med en mur, men den gangen gikk Store Lungegårdsvann helt inn til gravplassen. Da den ble anlagt ble det funnet et hvalskjelett i grunnen, og det henger nå på Bergen Museum.

Vi skjønner at strandområdet fra Stadsposten til Fløen var et idyllisk sted før utfyllingen, men siden sjøen her inne ble islagt om vinteren, måtte kongsgården også ha nøst og kaier ved Vågen, og ridestien dertil gikk gjennom dagens Kong Oscarsgate, som i århundrer var hovedinnfartsveien fra sør.

På 1800-tallet var lepra, eller spedalskhet, vanlig i Norge. De syke ble vansiret og plassert utenfor byen. At dette var en smittsom sykdom var det først Armauer Hansen som oppdaget. Han var lege i Kalfarveien 31, tidligere kalt for Pleiestiftelsen, som svigerfaren hans bygget i 1856.

149 år er lang tid, men likevel ingenting mot lindealleen oppover bakken. I 1788 fikk Hans Tanks plantet trærne som fortsatt står så majestetisk på begge sider.

Klokken er slagen

Oppe på toppen der trikken fikk sin endestasjon i 1897, ser vi nedover mot restene av en annen bergensk kulturinstitusjon.

Klokken er slagen for Hansas bygninger. Det er bare noen få rester igjen, men rivingen har igjen gjort barndomshjemmet til Trygve Gran synlig fra fremsiden. I årevis har stuevinduene måttet nøye seg med å stirre trist inn i bryggeriets vegger.

Grunnen til at bryggeriet lå akkurat her, kan vi takke en ung østlending for. Han ville benytte seg av det gode vannet fra Starefossen, og i 1849 averterte Lars Semb i Bergens Adressecontoirs Eftererretninger en pott skipsøl for halvannen skilling, forteller Jo Gjerstad.

Vi rusler videre nedover mot Fløen. Navnet forteller oss at sjøen må ha flødd inn her en gang i tiden. Det sies også at Gjest Baardsen grov ned en gull- og sølvskatt på stranden, men historien rundt skal vi ikke røpe her.

— Jeg vet ikke om den er sann, sier Jo Gjerstad, - men artig er den likevel.

I bakken opp mot kongsgården, Årstadgeilen, har det gått folk og fe i minst 1000 år. Hvis du vil høre mer om den, har Alrekstadkomiteen lagt ut vandringsbilletter i BTs resepsjon.