TALLENE ER KRYSTALLKLAR E: — Nå skyller eldrebølgen over landet, og de nye seniorene er klare til å kuppe makten. Noe av det mest dramatiske med utviklingen er den økende skjevheten mellom unge og eldre.

I fremtiden vil det bli nesten dobbelt så mange seniorer over 67 år som unge mellom 16 og 25 år i Norge. Professor og valgforsker Frank Aarebrot slår alarm rundt den nye maktubalansen.

— Eldrebølgen vil nå undergrave den unge makten i Norge. Vi må innse at den vil skape en kraftig ubalanse i velgermassen og i meningsdannelsen, sier Aarebrot.

Bråket rundt sykehjemsplasser vil overdøve debatten om optimale studielån. Vi diskuterer pensjonspoeng og hjemmehjelpstjenester, mens politikerne glemmer å kjempe for bedre skolebusser og boligetablering. Det er jo "ingen" som stemmer på slike kampsaker likevel, frykter Aarebrot. Valgforskeren er ikke i tvil: Stemmerett for 16-åringer bør innføres permanent.

— Det er den eneste løsningen på maktforskyvningen. Hvis vi ikke vi dette, får vi en kraftig ubalanse i makten i Norge, advarer han.

Han sier politikerne allerede nedprioriterer saker som opptar unge. Det er dyrt å være student, og det koster flesk å få en fot innenfor boligmarkedet.

— Etter endt utdannelse og første boligkjøp sitter mange unge med milliongjeld. Ordningene med rimelige innskudd i borettslag, slik det var da jeg var ung, er fjernet. Det er en enorm byrde for unge i dag, sier Aarebrot.

BARNEOMBUD Reidar Hjermann støtter forslaget om lovendringer for å utjevne maktforskyvningen.

— Stemmerett fra man er ferdig med grunnskolen er avgjørende. Det bør nå bli mulig å velge 16-åringer inn i et styre, sier Hjermann.

Ungdomspartiene, Redd Barnas PRESS, Natur og ungdom og Røde Kors nevnes som arenaer der unge kan kjempe frem sakene de tror på. Likevel er en endring i stemmeretten det viktigste middelet for å overføre mer makt til unge hender, tror barneombudet.

— Jeg har reist rundt i kommunene som nå gir stemmerett til 16-åringer, og det finnes mange ordførere som er begeistret over ungdommenes kompetanse. Så blir det vår plikt som voksne å slippe dem til, sier Hjermann.

NYE SPØRREUNDERSØKELSER slår fast at de kjøpesterke besteforeldrene ikke lenger bryr seg like mye om barnebarnas kampsaker, ifølge Aarebrot. Siden 70-tallet har valgforskeren gjennomført undersøkelser som viser hvilke tre saker som er avgjørende for velgernes partivalg.

Tendensen er klar: De nye seniorene har sluttet å bry seg om ungdommens rettigheter, og vil heller kjempe for goder til seg selv – mens ungdommene fremdeles bryr seg om de gamle. Bestefarsgenerasjon har tidligere oppgitt eldresaker og én ungdomssak som utslagsgivende i valgkampen.

— Men nå nevner de kun eldresaker. De eldre er blitt mer egoistiske og selvsentrerte, sier Aarebrot.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) mener også at eldre bryr seg mest om seg selv.

— Jeg tror ungdom er mer solidariske enn eldre, og mange kan lære av dem, sier han.

Bortsett fra politikken trekker Lysbakken frem næringslivet som en viktig arena for å sette saker på dagsordenen. Han oppfordrer ungdom til å gjøre opprør for det man tror på.

— Det er jo egentlig bare å møte opp utenfor kommunestyret og protestere. Selv demonstrerte jeg for å få et ungdomshus i Bergen på slutten av 90-tallet. Vi bar masse møbler ut på Torgallmenningen og satt der for å aksjonere. I regnet. Og resultatet ble at vi fikk Ungdomshuset 1880.

SV-politikeren er også positiv til en historisk endring i stemmerettsalder.

— Å gi 16-åringer stemmerett kan være med å øke valgdeltakelsen blant unge. Forskning viser at jo tidligere unge får stemmerett, jo mer stemmer de. Jeg synes vi bør innføre det i dag.

AUF-LEDER Eskil Pedersen er en av Norges tydeligste politiske stemmer akkurat nå. Han møter BT på Kjøkken og Bar like ved Youngstorget i Oslo. Valgkampen er på sitt travleste. Ansiktet viser tydelige spor av 22. juli. Likevel er kamplysten tilbake.

— Er du Norges mektigste under 30 år?

— Det er nok riktig at AUF-leder er posisjonen med mest makt i Norge under 30 år. Jeg opplever å ha makt, og jeg føler meg veldig privilegert som får lov til å møte nær sagt hvem jeg vil.

— Jeg får møte statsråder og ta opp viktige ting. Jeg sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet og møter Jens jevnlig. Jeg opplever å bli lyttet til. Heldigvis.

27-åringen mener den voksende, gråhårede makteliten må utfordres enda tøffere fremover.

— "Dere er politiske broilere som bare er opptatt av posisjoner og makt", får mange unge politikere høre. Men altfor få unge har maktposisjoner og plass på Stortinget. 22. juli viste ungdom at politikk har noe å si. Vi må faktisk kjempe for rettighetene og verdiene våre. Jeg tror mye vil endre seg.

Nå viser en fersk rapport at den mektige AUF-lederen har rett. Unge mellom 16 og 24 år er blitt mer engasjert etter terrorangrepene, fastslår forskning fra Institutt for samfunnsforskning. Men Pedersen mener unge politikere ikke alene kan ta ansvaret for mobiliseringen.

— Mediene har et stort ansvar for hvordan unge stemmer slipper til. Nå kommer vi oftest på når vi kritiserer vårt eget parti, sier han.

— Unge, norske politikere er engasjerte, taleføre og ambisiøse. Men hvilken reell makt har de egentlig?

— AUF har vært uenig med Arbeiderpartiet i mange ting, og vi har vunnet kontroversielle saker. Under landsmøtet i april vant vi nesten alle sakene vi kjempet for. Ungdom er utålmodige, og det er vår styrke. Men det kan ofte ta en stund før man får gjennomslag, sier Pedersen.

HARALD VICTOR HOVE (28) , kulturbyråd i Bergen, er en av politikerne i Bergen under 30 år som har mest makt. Likevel mener han ponduspolitikerne dominerer.

— Det har alltid vært vanskelig for ungdom å komme frem med sakene sine. For å sitere Inge Lønning: Politikken er preget av middelaldrende menn av begge kjønn, sier Hove.

Til tross for at Hove var tidenes yngste finansbyråd i Bergen, sier han at mange fremdeles ser på ham som en "ungdom".

— De fleste av mine politiske kolleger er i 60-årsalderen. At snittalderen i politikken er så høy, er den største trusselen mot at ungdom får sine saker på dagsordenen. Vi risikerer at vi får en debatt om eldreomsorg ved hver eneste valgkamp. Det ville være forferdelig å ikke inkludere befolkningen som skal vokse opp.

28-åringen representerer kommunen i viktige kulturinstitusjoner som DNS, Carte Blanche, Grieghallen og Bergen kino.

— Jeg opplever å ha makt. Som byråd er man i en posisjon med vesentlig mulighet til å utføre politikk. Man har muligheten til å sette politikk ut i livet ved å si ja eller nei til prosjekter. Jeg er veldig heldig.

SKUESPILLER LISE FJELDSTAD (72) uttalte til VG i forrige uke at norsk eldrepolitikk er en hån mot eldre. Herbjørg Wassmo (68) kalte behandlingen av eldre for skammelig. Aarebrot mener det er de eldre som bør skamme seg.

— Jeg blir helt kvalm når jeg hører dem snakke om seniorsaken. Jeg blir nesten fornærmet når de taler på mine vegne og skyver en liten gruppe minstepensjonister foran seg mens de sitter i husene sine i Spania og sutrer over skatten. I virkeligheten er de millionærer med nedbetalte hus, sier Aarebrot.

I dag er det omkring 260.000 ungdommer mellom 16 og 19 år i Norge. Det er et større antall enn gruppen med de eldste seniorene, altså de over 80 år, som teller 221.153. Også denne balansen vil bli snudd opp ned. Om 30 år vil antallet tenåringer mellom 16 og 19 år ha steget moderat til rundt 300.000, mens gruppen personer over 80 vil være fordoblet, og telle rundt 450.000.

— Det vi har sett de siste 25 år, er en systematisk omfordeling av samfunnets ressurser fra dem som trenger det mest til dem som trenger det minst. Stadig flere fellesgoder fordeles til den generasjonen som har best råd, de eldre, og stadig mindre til dem som har dårligst råd, de unge, sier Aarebrot.

DET SISTE ÅRS globale opptøyer er en tydelig konsekvens av at unge stemmer ikke lenger blir hørt, sier forsker Guro Ødegård. Hun var med på å utarbeide den nye rapporten om engasjementet etter 22. juli, og sier vi også i Norge har sett skremmende eksempler på hvordan stemmeløse ungdommer finner nye måter å bli hørt på.

— Vi må ikke glemme bildene fra Gaza-demonstrasjonene i Oslo i 2009. Maskerte ungdommer kastet stein mot politiet. Dette er bilder vi i det siste har sett fra Storbritannia, Spania og Hellas, men vi må slett ikke glemme at dette skjer her også. Vi har absolutt tendensene i Norge, sier Ødegård.

Hun påpeker at opptøyene på Karl Johan ikke ble en sak for de politiske partiene, men en sak for politiet.

— Det er meget beklagelig. Dette var ungdom som står på utsiden av samfunnet, som ikke lykkes på skolen og ikke har ressursene rundt seg. Opptøyene ble en ventil på en trykkoker, sier Ødegaard.

Julie Andersland er Bergen Venstres førstekandidat til kommunevalget i 2011. Hun frykter at eldrebølgen gjør at de unges behov blir ytterlige nedprioritert.

— Hvis vi virkelig mobiliserer, har jeg stor tro på at vi kan inkludere ungdom nok til at ungdomsmakten ikke svekkes. Men jeg er redd for at partiene vil nedprioritere saker som frir til unge velgere rett og slett fordi den eldre velgergruppen vokser så kraftig, sier hun.

TROND VIGGO TORGERSEN leder det regjeringsoppnevnte utvalget om unges makt og deltakelse i Norge. Frem til desember skal han avdekke om norsk ungdom har nok makt i samfunnet.

— Blant annet ser vi nærmere på hvordan aldersrepresentasjonen er for de ulike kommunestyrene. Rapporten viser at det er en sterk underrepresentasjon av folk mellom 18 til 26 år, og en kraftig overrepresentasjon av de mellom 30 og 60 år, sier Torgersen.

Undersøkelsene viser at saker som studielån, prisen på offentlig transport og etableringshjelp blir nedprioritert.

— De politiske systemene er laget for voksne mennesker, med en form og et språk som ikke er tilrettelagt for unge. Det er problematisk.

MEN AUF-LEDER Eskil Pedersen er også optimist. Spesielt med tanke på årets valg. Målet er tidenes høyeste valgdeltakelse. Og Pedersen er helt tydelig på hva som er den viktigste valgsaken akkurat nå.

— Demokratiet i seg selv, og at unge benytter stemmeretten sin. Vi har smertelig erfart at det er noen som ikke ønsker at ungdom skal engasjere seg. Det er rart hvordan klisjeene er blitt virkelige. Nå er det alvor, liksom.

BRYR SEG: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) mener ungdomsengasjementet er større enn folk tror. -I flere tiår har folk klaget over hvor uengasjert ungdom er. Men dette har vært et ufortjent rykte, også før 22. juli, sier Lysbakken.
EIRIK BREKKE