Einar tror at flere sier de ønsker å bli ledere fordi det er blitt for lite ambisiøst å si at man ikke vil det. Selv har 24-åringen fra Oslo ikke noe ønske om å lede noen i sitt fremtidige yrke. Kjersti er mer i stuss.

— Jeg har egentlig ikke tenkt på det før du spurte, men kanskje, sier 22-åringen fra Søgne, som planlegger å bli sosionom eller barnevernspedagog.

Lønn eller utfordring?

De har ikke noe klart svar på hvorfor mer enn 50 prosent av de spurte studentene i en undersøkelse kunne tenke seg å bli ledere.

— Samfunnet er blitt mer konkurranseorientert, og det virker som om enkelte bestemmer seg for å bli ledere bare for å bli ledere. Før i tiden bestemte man seg for å bli snekker eller liknende, sier Einar.

Grunnfagsstudentene er usikre på i hvor stor grad lederspirene tenker på lønn når de setter ambisjonene sine.

— Noen tenker sikkert på lønn, men andre tenker helt sikker bare på utfordringen. Noen ønsker gjerne å bli ledere fordi de ikke vil bli sjefet rundt av andre, tror Kjersti.

På deres eget fag, psykologi, kunne så mange som 60 prosent av studentene tenke seg å bli ledere.

— Det er mange som bare tar grunnfaget. Det er kanskje noen som tenker at hvis man skal bli leder, så er det bra med en viss psykologisk innsikt, tror Einar.

Lederivrige psykologspirer

På psykologi grunnfag i Bergen svarte hele 77 prosent av guttene at de kunne tenke seg å bli ledere.

— Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje de er spesielt opptatt av hvordan de virker på sine omgivelser. Hvis du sier at du vil bli leder, så er du ambisiøs, dynamisk og innsiktsfull. Men egentlig får jeg det ikke til å stemme med dagens mannsrolle. Jeg trodde menn var blitt litt mykere, og dermed mindre lederorienterte, sier Einar.

Guttene på psykologi var spesielt lederivrige, men i undersøkelsen generelt svarte omtrent like mange jenter som gutter at de ønsker å bli ledere. Psykologistudentene synes at det er rart at kvinners ønsker om å bli ledere står så dårlig i forhold til virkeligheten.

— Men det er vel litt sånn gutteklubben grei. Mannlige ledere ansetter nye mannlige ledere, tror Kjersti.

— Det hadde sannsynligvis vært økonomisk lukrativt å ansette flere kvinnelige ledere. De ville trolig mislykkes sjeldnere, for de er jo ofte grundigere enn menn, sier Einar.

FAG MED MANGE LEDERSPIRER: Psykologistudentene Einar Haukås-Eide (24) og Kjersti Habberstad Mo (22) tror at studenter som sier at de ikke ønsker å bli ledere lett vil bli oppfattet som passive og ambisjonsløse i dagens konkurranse-samfunn.<br/>Foto: TOR HØVIK