Vitnet er en av svært få politimenn på Vestlandet som har skutt mot et menneske for å skade vedkommende. Da politiet stormet leiligheten på Landås, visste de ikke om den elleve år gamle Gard Morken var i live. Tiltalte hadde da både truet med å drepe gutten og sagt at han hadde gjort det.

— Vi brukte en rambukk til å komme oss gjennom utgangsdøren og så sparket vi opp døren inn til sokkelleiligheten. Vi så ikke gutten. Tiltalte nærmest flirte av oss, holdt hekksaksen foran seg, gikk mot oss og sa «skyt meg, skyt meg» Vi skjøt to lave skudd mot ham, og han ble stående og se nærmest forundret på oss. Så gjorde han et nytt utfall mot oss med hekksaksen og vi skjøt to skudd hver, litt høyere denne gangen. Da falt han om, fortalte politimannen.

Trodde gutten var drept

Politimennene hadde hørt drapstrusselen over sambandet.. Da de senere hørte et høyt barneskrik, regnet de med at gisselet var hardt skadet eller død.

— Vi vurderte gisseltakeren som uberegnelig og svært farlig. Men han fikk mange muligheter til å overgi seg før vi skjøt, sa politimannen.

På spørsmål om hva som ville ha skjedd hvis de hadde stormet leiligheten like etter at de hørte skriket, svarte vitnet:

-Da er det ikke sikkert at tiltalte ville ha sittet her i dag...

Nå fant de Gard Morken uten fysiske skader, og han ble tatt hånd om av en annen politimann.

Ikke sinnssyk

De to rettspsykiatrisk sakkyndige slår fast at gisseltakeren ikke var sinnssyk den dramatiske oktoberkvelden for to og et halvt år siden. De mener heller ikke at han er det nå.

— Vi mener at han ikke har vært sinnssyk siden 98/99, sa psykiater Børre Husbø. De to sakkyndige har heller ikke funnet noe som tyder på at han hadde nedsatt bevissthet eller var å anse som bevisstløs da ugjerningene ble begått.

Husebø sa i sin redegjørelse at tiltalte hadde forklart at han ønsket å dø, men som troende muslim kunne han ikke ta sitt eget liv. Derfor var det et alternativ å skape en situasjon som fikk politiet til å skyte ham.

Men tiltaltes høyeste ønske var å komme seg hjem til Somalia, ifølge Husbø.