Det begynner å bli noen år siden vegvesenet startet med snittmåling av fart.

Det innebærer at gjennomsnittsfarten til de kontrollerte bilene blir målt mellom to fotobokser. Fra målingen trekkes det fra 3 km/t i sikkerhetsmargin.

— Prøver bevisst å skjule seg

Men selv om denne ordningen har eksistert i noen år, og blitt behørig omtalt i media, er det mange fartsbøller som lar seg «lure» av snittmålingene. Det mener i hvert fall politiet.

  • Ikke sjelden får vi inn bilder fra streknings-ATK (Automatisk trafikkontroll) hvor bilistene bevisst forsøker å skjule ansiktet sitt når de kjører igjennom det første ATK-punktet. Men så «glemmer» de at en også blir fotografert når en kjører gjennom det andre ATK-punktet.

Det sier Kai Henning Nilsen, overbetjent ved politiets ATK-senter på Farstad utenfor Molde. Senteret behandler cirka halvparten av landets ATK-saker - og alle saker basert på streknings-ATK.

Han mener bildet øverst i saken, tatt et sted i Norge i 2012, er et eksempel på en råkjører som «glemmer seg».

— Her skjuler han seg først bak solskjermen. Men ved den andre fotoboksen viser bildet hele ansiktet hans, sier Nilsen.

Overbetjenten forteller at føreren i dette tilfellet ble identifisert av lokalt politi - og mistet lappen.

— Han kjørte i en gjennomsnittsfart som tilsvarer førerkortbeslag.

Snittmåling ti steder

Ifølge Politidirektoratet (POD) er overgang fra enkeltstående fotobokser til snittmåling det som kommer til å prege ATK-utviklingen fremover.

— Såkalt punkt-ATK kommer til å bestå. Men det skjer en dreining mot snittmåling av fart, sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i POD.

Ved utgangen av 2012 var snittmåling innført på ti strekninger i ti ulike politidistrikt: Follo, Hedmark, Gudbrandsdal, Vestoppland , Nordre Buskerud, Telemark, Rogaland, Sunnmøre, Nord-Trøndelag og Troms politidistrikter. Også flere strekninger i Hordaland har vært omtalt som aktuelle for streknings-ATK, uten at noe foreløpig er skjedd.

— Flere steder har gått fra punkt- til strekningsmåling av fart. Og flere steder diskuteres, sier Guttormsen.

Mål: Sjekke 150 millioner biler

Ifølge politiinspektøren, som er ansvarlig for trafikktekniske spørsmål i POD, vil ikke utbredelse av snittmåling ha noe å si for kontrollfrekvensen.

— Måltallet vårt er, og har vært, 150 millioner biler. Det vil si at vi ønsker å kontrollere 150 millioner biler i automatisk trafikkontroll hvert år. Overgang til snittmåling betyr ikke nedgang i antallet fotobokser.

Guttormsen sier det i hovedsak er tunneler og broer som vil få streknings-ATK. Begrunnelsen er at konsekvensene og risikoen er mye større ulykker på slike steder.

— Vi kommer til å opprettholde et stort kontrollvolum også fremover. Folk vet at det er relativt mange aktive fotobokser, og de forholder seg til det. Hele hensikten med fotoboksene er å få folk til å ta det rolig og kjøre lovlig, sier Guttormsen.

Rekordfå tatt i fjor

Også i 2012 sørget fotoboksene for tresifrede millioninntekter til statskassen. Men færre enn noen gang fikk «blitsen i fleisen» i fjor.

Det viser til den foreløpige fotoboks-statistikken fra POD, som bt.no har fått tilgang til.

I kortversjon kan statistikken oppsummeres slik:

  • Tallet på overtredelser i 2012 er det laveste siden digitaliseringen av fotoboksene startet i 2004/2005.
  • Totalt 167.580 bilister ble tatt og fikk bøter i 2012. Det tilsvarer 0,11 prosent av bilene som passerte en virksom fotoboks. Prisen for fartssynderne: Totalt 236 millioner kroner. (Til sammenligning ble nesten 241.000 bilister tatt i 2006, selv om lange færre ble kontrollert det året. De måtte punge ut med over 400 millioner kroner).
  • Snittmåling, eller såkalt streknings-ATK, blir stadig mer utbredt. Og derfor selvfølgelig mer innbringende. Til sammen sikret staten seg over 18 millioner kroner fra ti strekninger med snittmålinger. Og 40 førerkort røk til etter snittmåling.

Fornøyd med utviklingen

Guttormsen i POD mener folk på veiene er blitt mer bevisste på fotoboksene. Han er fornøyd med utviklingen, spesielt at overtredelsesprosenten blir lavere år for år.

— Utviklingen er bra. Det siger inn hos folk at det koster for mye å kjøre fort. Poenget er ikke å ta flest mulig. Aller helst vil vi ha null overtredelser.