Bettina Husebø, postdoktor Institutt for samfunnsmedisinske fag ved UiB, mener det problematisk at titusener av demenssyke i Norge har stemmerett.

— 80 prosent av de 41 000 eldre på norske sykehjem har en eller form for demens. Noen kan ikke kan huske eller si klart fra om hvilket parti de ønsker å stemme på. Det er et relevant spørsmål å stille om det er riktig at disse skal få stemme, sier forskeren.

Hun forteller at ca. 2/3 av de demente har moderat eller alvorlig grad.

— Disse er sannsynligvis ikke i stand til å stemme og har ikke kapasitet til å sammenlikne partier, fordi de mangler evnen til refleksjon.

Husebø frykter faren for manipulering av stemmer.

— Det er fint at gamle skal ha muligheten til å stemme på sykehjem, men det er et tankekors at demente som ikke er informert om dagens politikk skal få hjelp til å sette et kryss på valgkortet. Hvordan sikrer man seg at de pårørende eller pleiepersonell ikke styrer hva de skal stemme? spør hun.

Demokratisk problem

Valgforsker Frank Aarebrot går enda lengre i sin bekymring.

— Det er bevisstløse mennesker som stemmer ved valget. 90-årige demente på aldersheim er i beste fall overmoden, sier han.

— Det finnes skremmende eksempler fra sykehjem om pårørende og ansatte som styrer hva den demente skal stemme.

Aarebrot etterlyser klarere retningslinjer for de demenssykes stemmegiving .

— Vi kan ikke la medisinere vurdere om folk er egnet til å stemme. De eldre må selv kunne si til de ambulerende valgfunksjonæren på institusjonene at de ønsker å stemme, og da skal de selvsagt få lov til det, sier Aarebrot.

- Mange forstår ikke

På Bergens sykehjem blir det satt opp valgavlukker, lagt frem stemmesedler og valgurner på samme måte som i et vanlig valglokale.

— Jeg skjønner at det kan være problematisk at de fortsatt har stemmerett. Noen ganger har jeg sett at beboeren bare tar den første stemmeseddelen som blir lest opp for dem av valgfunksjonæren, uten å forstå hva det går ut på.

— Valgfunksjonæren må være veldig obs på det, sier Birte Eliassen, ledende aktivitør ved Løvåsen sykehjem.

Sykehjemmet har syv demensavdelinger med åtte beboere på hver, og flere med mindre grad av demens på de andre avdelingene.

Mange beboere ønsker å stemme, mens andre takker nei når de blir spurt om de vil benytte stemmeretten sin. Et eget rom er gjort klart og egne valgfunksjonærer fra Bergen kommune kommer for å registrere velgerne.

— Spesielt de som har tilhørt et spesielt parti er veldig klar på at de vil stemme og hva de skal stemme. Andre har stemt det samme i alle år og fortsetter med det. Pårørende kommer gjerne for å minne dem på stemmeretten, sier Eliassen.

Må kunne navnet sitt

De ansatte vurderer om den demente skjønner hva som skjer ved stemmeavgivingen.

— Hvis de ikke kan si eller skrive navnet sitt eller svare reelt på helt enkle spørsmål som går på tilstedeværelse, så lar vi dem være, sier aktivitør Sylvi Kråkenes.

De pårørende kan ikke bli med inn i stemmeavlukket, det er det kun valgfunksjonæren som kan.

— Det er jo ikke akkurat hemmelig valg da, for mange snakker jo så høyt, men heldigvis er det ikke så mange der om gangen, sier Eliassen.

Hva mener du om at demente får stemme? Si din mening!

Professor og valgforsker Frank Aarebrott frykter at demenssyke kan bli utnyttet til valgfusk. FOTO: SCANPIX
øivind christensen
626877 [De siste 11 år har jeg arbeide(1)].jpg