ikke alle foreldre med minoritetsbakgrunn er klar over at det er ulovlig å slå barn i Norge.

— Mange sliter med å forstå systemet. Som barnevernstjeneste er vi i en situasjon der vi skal både gi hjelp og drive kontroll. Jeg skjønner at noen opplever det som skremmende og urettferdig, sier Svanhild Alver, barnevernsjef i Bergenhus.

Hun er overbevist om at alle foreldre er glade i ungene sine, og at ingen har lyst til å bli skilt fra dem.— Men så er det noen som ikke klarer å ivareta ungenes behov fremfor sine egne. Da må vi flytte barnet. Innvandrerforeldre blir ikke behandlet annerledes. Samme hvem du er, oppleves det urettferdig. Men vår jobb er å verne barna.

Advarer mot «kulturgrop»

Barnevernsjefen advarer mot å forstå andre kulturer i hjel.

— Barnevernet må ikke falle i en «kulturgrop» der vi tenker at «her er det en annen kultur, her har ikke vi kompetanse». Det er en større fare at afrikanske barn som kommer til Norge sier om 20 år: «De var bare opptatt av foreldrene mine. Ingen så meg, som også kom».

Alver understreker at de aller fleste afrikanske familier fungerer veldig bra i sitt nye hjemland.

— De slår ikke barna, når de kommer til Norge, og de finner raskt andre metoder for å kunne regulere barns atferd.

- Mer ydmyke

Hun opplyser at flerkulturelle barnevernsaker ofte er svært ressurskrevende.

— Jeg kunne godt tenke meg at vi hadde bedre tid. De fleste i barnevernet vil nok si at det er mer utfordrende å jobbe med flerkulturelle miljøer, sier Alver.

Etter hennes syn er den flerkulturelle kompetansen i barnevernet på et helt annet nivå nå enn for ti år tilbake. Barnevernet er også blitt mer tilgjengelig for familier med minoritetsbakgrunn.

— Ansatte i barnevernet er blitt mye mer ydmyke og undrende. De spør mer, sier Alver.

- Må være tydelige

Anne Karin Nesse, barnevernsjef i Årstad bydel, mener at barnevernet må bli flinkere til å møte minoritetsfamilier i deres egne miljøer.

— Vi har en stor oppgave i å formidle hva vi faktisk gjør, sier Nesse.

Barnevernet i Årstad har kontakt med svært mange minoritetsfamilier. I all hovedsak får disse familiene hjelpetiltak i form av barnehageplass, besøkshjem, støttekontakt og veiledning.

— Av 120 barn som er blitt plassert utenfor hjemmet, er det et fåtall som har minoritetsetnisk bakgrunn, opplyser Nesse.

Hun mener at barnevernet må akseptere forskjellighet og ulike måter å oppdra barn på.

— Samtidig må vi være veldig tydelige på hva som ikke er akseptabelt. Da tenker jeg særlig på det vi kaller oppdragervold, som vi ser mer av i andre kulturer.

- Ingen grunn til frykt

Etter Nesses mening bør kommunen være mer på tilbudssiden med lavterskeltilbud og tilpassede tiltak for minoritetsfamiliene. Da kan familier få hjelp før problemene utvikler seg

— Det aller viktigste for oss er å sette inn hjelpetiltak tidlig og komme i dialog, seier Nesse.

— Minoritetsfamilier har ingen grunn til å frykte barnevernet, og vi har en stor jobb å gjøre for at folk ikke skal være redd oss. Samtidig er viktig at de ikke isolerer seg, eller nekter å ta imot hjelp.

ØNSKER MER TID: - Det er mer utfordrende å jobbe med flerkulturelle miljøer, sier Svanhild Alver, barnevernsjef i Bergenhus.
Ronald E. Hole