Da justisminister Anders Anundsen og regjeringskollegene kom til makten i 2013, måtte personer som søkte om familieinnvandring regne med å vente seks måneder før de fikk svar. I dag er ventetiden oppe i ett år eller lengre.

— Hverdagen til Ylva Charlotte er helt annerledes enn det den kunne vært med pappaen hennes til stede, sier Marte Danielsen om datteren på to år.

I leiligheten i Åsane venter den lille familien på at faren, Gabriel Elias Kawiche, skal få søknaden om familieinnvandring behandlet. I snart ni måneder har han ventet på andre siden av jorden, i Tanzania. Nå har familien fått beskjed om at de må vente ni måneder til.

Må vente 18 måneder

— Da vi begynte å jobbe med søknaden i 2013, var ventetiden et halvt år. Så tok den blåblå regjeringen over, og innen søknaden var levert, var gjennomsnittlig ventetid oppe i ni måneder. Nå fikk vi beskjed om at det blir 18 måneder eller mer. Jeg skjønner ikke hvordan vi skal komme oss gjennom det, sier Danielsen, som tidligere har fortalt historien sin til Avisa Nordhordland.

VENTER: Marte Danielsen og datteren Ylva Charlotte har så langt ventet i snart ni måneder på å få vite om faren Gabriel Elias Kawiche kan flytte til Norge. Nå må de vente ni måneder til. - Å sitte å ikke vite noe om fremtiden tar hardere på enn jeg hadde trodd, sier moren.
Jan M. Lillebø

Det er hardt for moren å se at faren og datter ikke kan være sammen de første leveårene. Familien var sist samlet i Tanzania i desember, siden faren ikke får komme til Norge mens søknaden er til behandling.Å vente uten å vite, synes Danielsen er vanskeligere enn hun hadde trodd.

— I praksis betyr det at vi ikke kan planlegge livene våre mens søknaden ligger i UDIs digitale skuff. Man blir fratatt rettigheten til å definere sitt eget liv og ekteskap. Og datteren vår fratas retten til å vokse opp med sin egen far den første tiden, sier hun.

Økning i klager

Ekteparet er langt fra alene. Sivilombudsmannen har den senere tiden mottatt stadig flere klager i familieinnvandringssaker.

— I løpet av kort tid har vi fått en rekke klager om lang saksbehandlingstid. Vi vet at flere i samme situasjon har oppfordret hverandre å klage på dette, sier kontorsjef Eivind Sveum Brattegard.

Nå har Sivilombudsmannen skrevet brev til UDI og videreformidlet misnøyen.

— UDI forklarer at det handler mye om ressurser. Men det går en grense for hva som er akseptabel ventetid, sier han.

Utvisninger går først

UDI har svart Sivilombudsmannen. Familieinnvandring har blitt nedprioritert, blant annet fordi ressurser har gått til utvisningssaker.

«Søknader om asyl, arbeidsinnvandring, visum og studier blir prioritert foran familieinnvandringssaker. Vedtak om utvisning av kriminelle blir også prioritert foran (...) Vi oppfatter derfor at vi har lite rom til å kunne prioritere søknader om familieinnvandring høyere enn i dag», heter det i svarbrevet.

— Vi har noe færre ressurser til familieinnvandring, og det skyldes blant annet utvisningssakene. Fra departementets side er utvisningssaker førsteprioritet. I tillegg har det vært en sterk økning i disse sakene, så vi har måttet prioritere dem, sier Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør i UDIs oppholdsavdeling.

- Lengre tid enn før

Sjøholt forstår frustrasjonen til den lille familien som er delt mellom Norge og Tanzania.

— Jeg er full av sympati for hennes situasjon. Men det er nok ikke så enkelt at man kan si at på grunn av regjeringens prioritering av utvisningssaker, så må hun vente. Det kan hende at denne saken også for to år siden ville tatt lang tid.

— Samtidig er det ikke tvil om at vi nå bruker lengre tid på disse sakene enn før, og mye lengre tid enn vi ønsker, legger han til.

Fra UDIs svarbrev fremkommer det at den økte ventetiden i hovedsak skyldes for få ressurser og en omprioritering av ressursene.

— Det er ikke vi som bestemmer hva vi får. Det er departementet, regjeringen og Stortinget. Vi må forholde oss til det og gjøre det beste utav det, sier Sjøholt.

Vil «sile» saker

Nå vil UDI ta grep og «sile» sakene med en gang de kommer inn, for å få ned ventetiden.

— Vi deler inn i to grupper, land vi erfaringsmessig vet tar lengre tid og de landene der vi vanligvis ikke trenger å foreta nye undersøkelser som DNA-testing og så videre, sier han.

Han er ikke bekymret for at en slik geografisk siling vil kunne føre til at noen føler seg diskriminert.

— Vi ser det sånn at vi tar innover oss realiteten. Over tid tror vi dette vil redusere saksbehandlingstiden og dermed komme alle til gode, sier han.