— Ordningen vi har for minoritetsspråklige elever i dag, er ikke holdbar på sikt, men det er den beste vi kan få til akkurat nå som en overgangsordning. Målet vårt er å komme frem til en bedre permanent ordning, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Lisbet Rugtvedt (SV).

Ny ordning

Hun kan ikke si sikkert når det vil komme en ny ordning.

— Hva kan dere gjøre for de dette gjelder som må gå ut av videregående før det kommer noen ny ordning?

— Det viktigste vi kan gjøre for dem er å gi dem ekstra tid og ekstra språkopplæring, slik de har krav på. Ellers er det en ting det er veldig viktig å være klar over, og det er at det ifølge opplæringsloven er mulig å oppnå fagbrev med stryk i ett fag. Men i praksis kan det selvsagt være vanskelig å få læreplass med stryk i norsk, sier Rugtvedt.

— Utdanningsforbundet og Landslaget for norskundervisningen forteller at mange elever på yrkesfag, som snakker godt norsk, stryker i norsk på grunn av denne ordningen og at den bidrar til å øke frafallet i videregående. Er du enig i det?

— Det er selvfølgelig vanskelig for elever å få læreplass dersom de ikke kan norsk. Det finnes ikke noen lettvint løsning på dette, den eneste måten å bøte på dette på er å fortsette norskopplæringen. Vi har ikke løsningene og de endelige systemene på plass i dag, men vi jobber jevnt og trutt og dagens system er det beste til vi får en permanent løsning, sier Rugtvedt.

Ingen egen læreplan

Rådgiver i Utdanningsdirektoratet, Tone Vindegg, forklarer hva som er årsaken til at minoritetsspråklige elever kan få tilrettelagt eksamen, men ikke standpunktkarakter som tar hensyn til at de ikke har norsk som morsmål.

— I Kunnskapsløftet er det ingen egen læreplan for minoritetsspråklige elever, og derfor kan de ikke få noen egen standpunktvurdering. Det er problematisk for dem med kort botid i Norge, derfor er det laget en overgangsordning for eksamen, sier Vindegg.

Vurderingskriteriene er laget til skriftlig eksamen, som er en mer avgrenset prøve. For å gi en standpunktkarakter, kreves imidlertid en læreplan. Til skoleåret 2013/2014 har Utdanningsdirektoratet har fått i oppgave å revidere læreplanen i norsk som gjelder for alle elever.

— Hva man gjør i forhold til minoritetsspråklige elever er ett av flere spørsmål som vurderes, men vi har ikke fått i oppgave å lage noen egen læreplan for dem, sier Vindegg.