Martin Smith-Sivertsen vant i går kveld byrådslederduellen i Bergen Høyre mot Ragnhild Stolt-Nielsen.

Kampen sto egentlig om å være partiets byrådslederkanddiat i neste års valg, men Stolt-Nielsen har varslet at hun vil trekke seg når hun ikke lenger har støtte i partiet. Det gjør at Smith-Sivertsen etter alt å dømme vil ta over ledelsen av Bergen i svært nær fremtid.

Aarebrot gikk sterkt ut

Professor Frank Aarebrot gikk i går hardt ut i flere medier, og mener det strider mot parlamentariske tradisjoner at en som ikke er folkevalgt kan bli øverste politiske leder i Bergen.

— Han bør ikke bli valgt. Dette handler om en grunnleggende respekt for demokratiet. Byrådet er bystyrets tjenere. Da må lederen av byrådet sitte i bystyret, sa Aarebrot til BT i går.Til NRK gikk Aarebrot enda lenger:

— Kven skal vera byrådsleiar viss Ragnhild Stolt-Nielsen går av? Smith-Sivertsen kan ikkje vera det, for han sit ikkje i bystyret, sa han.

Bystyret kan avsette byrådet

Johan Giertsen, jussprofessor og Høyre-medlem, reagerer på Aarebrots uttalelser. Han peker på at Kommuneloven ikke sier noe om at en byrådsleder skal være folkevalgt.

— Stortinget har også som lovgiver gitt grønt lys for at leder eller medlemmer av byråd ikke nødvendigvis må være medlem av bystyret når de tiltrer, sier han.

Giertsen understreker at en byrådsleder som ikke er folkevalgt er ansvarlig overfor bystyret på samme måte som en statsminister er ansvarlig overfor Stortinget.

— Det betyr at flertallet i bystyret når som helst kan uttrykke mistillit til byrådslederen eller byrådet. Skjer det, har byrådet plikt til å gå av. Dette gjelder uansett om byrådslederen er valgt inn i bystyret eller ikke. Slik sitter det folkevalgte elementet i bypolitikken med det avgjørende ordet, og slik går også linjen fra velgerne til de som styrer byen, sier Giertsen.

Giertsen mener spørsmålet om Smith-Sivertsen bør bli byrådsleder er utelukkende politisk.

— Og på det punktet har verken Aarebrot som statsviter eller jeg som jurist noen vitenskapelig kompetanse, sier han.

Loven sier ingenting

Kommunaldirektør Robert Rastad i Bergen kommune sier han forstår at mange kan reagere på at Smith-Sivertsen ikke er folkevalgt, men forsikrer om at både han og andre har lest Kommuneloven svært nøye.

— Vi har ikke funnet noe sted der det står at byrådslederen må være valgt inn i bystyret. Kriteriene er at vedkommende må være over 18 år, og bosatt i kommunen, altså valgbar, sier Rastad.

Når Aarebrot snakker om brudd på parlamentarisk tradisjon peker Rastad mot Oslo, som er den kommunen som har hatt parlamentarisme lengst i Norge.

De har hatt to byrådsledere som ikke har vært folkevalgte, blant andre sittende byrådsleder Stian Berger Røsland (H).

— Dermed er det altså etablert en praksis for kommunal parlamentarisme, der byrådslederen ikke behøver å sitte i bystyret, sier Rastad, som understreker at det er ordføreren i Bergen som har ansvaret for å ivareta loven og det parlamentariske tradisjonene.

IKKE VALGT: Byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo har sittet siden han ble utpekt i 2009. Da var han ikke folkevalgt. Han ser det ikke som problematisk.
Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

— Aarebrot tar feilStian Berger Røsland bekrefter at både han og en av hans forgjengere, Fritz Huitfeldt (H), sto utenfor bystyret da de ble byrådsledere. For Huitfeldt skjedde dette i 1997. Røsland ble utpekt i 2009.

— Derfor mener jeg Aarebrot her tar feil både når det kommer til det formelle, og til hvilken praksis som eksisterer. Hvorvidt man bør ha regelen som finnes i dag, kan diskuteres. Men det er en annen skål, sier Røsland.

Han ser heller ikke det store problemet med at byrådslederen ikke er folkevalgt, og peker på at de som går inn i byråd da uansett må gå ut av bystyret.

— Bystyret har også hele tiden mulighet til å bestemme hvem som skal være byrådsleder, gjennom at de til enhver tid kan avsette han eller henne, sier Røsland.

Det har foreløpig ikke lyktes BT å få en kommentar fra Aarebrot.

SKEPTISK: Professor og statsviter Frank Aarebrot gikk i går hardt ut mot at en som ikke er folkevalgt kan bli byrådsleder. Han mener det strider mot parlamentarisk praksis.
Eskil Wie (Arkiv)