• Det virker som om byrådet er helt uten styring, sier Høyres gruppeleder Martin Smith-Sivertsen. Historisk er det imidlertid i Høyres ordførertid på 1980-tallet at kommunens oppsamlede underskuddet var størst.

Opposisjonens fremste bypolitiker mener — ikke uventet - at byrådet må lastes for det økonomiske uføret Bergen kommune har havnet i.

De siste tre årene har underskuddene vokst. I går varslet finansbyråd Trond Tystad at resultatet for 2002 kan ende på minus 200-250 millioner kroner.

Resultatet for 2003 blir minst like ille, spår Smith-Sivertsen.

— Byrådet har ingen plan for hvordan det skal tilpasse driften til budsjettene. Budsjettet er å anse som et lekebudsjett, hevder Smith-Sivertsen og legger til:

— Første bevis på det er budsjettbehandlingen som nå pågår i bydelene. På tross av en rekke fine vedtak i bystyret om å satse på skolen og eldreomsorgen, er bydelene nødt til å kutte. Bystyreflertallet har rett og slett ikke prioritert klart nok til at løftene kan gjennomføres.

Vi får samme leksen i år som i fjor. Flotte budsjetter som utover i året havner i kutt og spareplaner.

Høyre historisk verst

Høyre er skarp i sin kritikk av Ap/KrF/Sp-byrådet. Men ser vi på regnskapsresultatene for kommunen siste 20 år, har aldri tallene vært styggere enn i 1987, da Høyres Henrik J. Lisæth gikk av som ordfører. Da var det oppsamlede underskuddet 523 millioner kroner.

— Skal ikke Høyre da være forsiktig med å rette skytset mot byrådet?

— Høyre har ikke vært i flertall på 16 år. For vi som i dag representerer partiet blir dette historie. Jeg er mer opptatt av å peke på alternative måter å løse dagens problemer på, sier Martin Smith-Sivertsen.

— Hva bør da byrådet gjøre etter deres mening?

— Her trengs større grep. Byrådet må ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler. Da handler det både om å prioritere klarere og bruke konkurranseutsetting og anbud der det er mulig, sier Smith-Sivertsen.

I gapestokken

Finansbyråd Trond Tystad utpekte to private sykehjem som medansvarlige for den siste budsjettsprekken.

Styrer Benedicte Solheimsnes ved Domkirkehjemmet og styreleder Asbjørn Lie ved Bergen Røde Kors sykehjem liker begge dårlig å bli navngitt som syndebukker.

— Når kommunen står overfor et underskudd på 250 millioner, er det urettferdig å sette to private sykehjem i gapestokken. Jeg er bekymret for at en slik negativ fokus skal bli brukt mot Domkirkehjemmet, sier Benedicte Solheimsnes.

Foreløpig regnskapstall viser riktignok at Domkirkehjemmet får et underskudd for 2002 på 4,8 millioner i forhold til driftsrammen fra kommunen. Men det er mindre enn hva vi varslet tidligere i år, påpeker hun.

- Fullstendig feil

Asbjørn Lie, tidligere rådmann i Bergen, kaller det dypt beklagelig hvis kommunens vanskeligheter skal øremerkes den private eldreomsorgen.

— Særlig siden det er fullstendig feil. I 10 år har Røde Kors sykehjem drevet med utilstrekkelige rammer fra kommunen. I alle år har kommunen i ettertid dekket underskuddet vårt, uten at rammen har vært justert.

Det eneste uforutsatte i 2002 var lønnsoppgjøret og økte pensjonspremier, men dette ble varslet tidlig sier Asbjørn Lie.

I dag er bergensøkonomien tema i Stortingets spørretime. Ranveig Frøiland (Ap) spør kommunalminister Erna Solberg når Bergen kan vente svar på søknaden om ekstramidler for 2003 som ble sendt i oktober 2002.

KRITISERER BYRÅDET: Martin Smith-Sivertsen (H).<p/> ARKIVFOTO: KNUT STRAND