• Bygg et stort vitensenter midt i Bergen med fremragende arkitektur og design. Der kan vi vise frem vår fremste teknologi og dyrke heltene som står bak.
Gunnar Wiederstrøm

Kjell Østerbø

— Noe slikt ville gitt Vestlandet virkelig identitet og makt, sier leder for Hordaland Kunstsenter, Geir Kragseth.

— Vi har oljeteknologi og marin forskning i verdensklasse. Hvorfor ikke gi det tydelig plass i det offentlige rom, og vise det frem?

Geir Kragseth er en av dem Bergens Tidende har utfordret til innspill om andre former for makt enn det man finner i politikken og økonomien. En slik form for makt er å kunne definere hva som er viktig for vestlendinger over tid.

— Hvis en landsdel som Vestlandet har en kollektiv forståelse av hva som er viktig her, vil landsdelen ha en sterk identitet. Og felles identitet gir gode evner til å nå betydelige mål. En stor del av vår kollektive identitet på Vestlandet er basert på vår historiske merittliste. Men vi er lite flinke til å trekke frem hva vestlendinger bidrar med innen det globale samfunn i dag.

Vis fremtidens muligheter

— Hva bidrar vi med da, som er synlig der ute?

— Vi utvikler noe av verdens fremste oljeteknologi offshore. Bergen har vært fiskerihovedstad i 1000 år. Vi bør synliggjøre hvor langt vi er kommet på disse områdene, og hva denne forskningen kan bety i fremtiden. Dette vil gi oss en identitet der vi ser på oss selv som positive bidragsytere til et globalt samfunn. Det kan dermed bli en oppskrift på et gründersamfunn som har fremtiden og hele verden som tumleplass for positiv utfoldelse, sier Kragseth.

— Fotball treffer et sterkt identitetsbehov. Det vil i en slik sammenheng være like sterke mekanismer som driver forskere til å fremstå som vinnere.

Kragseth nøyer seg ikke bare med et vitensenter der vår beste forskning og forskere skal dyrkes.

Bygg en kulturfabrikk

— Som kulturby burde Bergen også bygge en stor kulturfabrikk. Et svært anlegg med fellesverksteder der kunstnere fra Vestlandet og gjestekunstnere fra resten av verden kunne jobbe sammen. En slik fabrikk kunne eksportert alt fra billedkunst og design til teater, dans og musikk og film. Alt sammen symboler som er så viktige identitetsskapere i det globale samfunn.

— Bandet Røyksopp ble en slik symbolproduksjon når hele verden ville høre deres uttrykk. I næringslivet har pumpene til Frank Mohn en viktig symbolkraft for Vestlandet. Ingen i verden lager bedre hydrauliske pumper.

Kragseth mener imidlertid det er på tide å tenke større.

— Vi må lære oss å dyrke våre forskere, kunstnere og gründere. Det er de som kan sette oss på det globale verdenskart. Bare se hvem vi avbilder på pengesedlene, sier Kragseth.

Bill Gates blir helten

Også finansrådgiver Thorstein Selvik i Artesia Capital er opptatt av symbolmakt og viktigheten av å kunne skape genuine ting som står seg over tid.

— Innen kulturlivet har mannen bak bergensbølgen, Mikal Telle vært helt sentral for musikklivet i byen. Sissel Kyrkjebø er kanskje såpass «mainstream» at hun ikke vil bli husket om 100 år. Problemet er at kunstuttrykkene som slår igjennom hos massene stort sett er sammensmeltinger av gamle ting. Kommersialitet fordrer et stort marked. Det som mange mennesker liker, blir ofte lite spennende i lengden. Det er støy og opprør som skaper endringer, og i dag er det vanskelig å få øye på de virkelig nyskapende heltene. Dagens store helter er Bill Gates og andre rikinger. Det ser ut til å være de store formuene som nå skaper en endimensjonal beundring ute blant folk. Og slik blir det kanskje når vi ikke har så mye annet å beundre, mener Selvik.

Sløv kommersialisme

Mediemakt og underholdingsmakt handler mye om å kunne definere hva som er hipt, kult og politisk korrekt.

— Fredrik Skavland og Jon Almås henter sine programkonsepter fra USA. Temanene som velges er stort sett et lappeteppe av gamle meninger og påstander. NRK-monopolets oppløsning skapte usikkerhet og en sløv kommersialisme i Norge. Få land har akseptert tv-reklame hurtigere enn Norge. Annen privatisering og frikonkurranse skaper usikkerhet med hensyn på lokal og nasjonal identitet. Dermed blir uformell symbolmakt veldig viktig for å samle nasjonen, mener Selvik.