Det er Henning Warloe, bystyremedlem for Høyre, som kaster frem dette spørsmålet etter to dagers bybanereise til Tyskland og Frankrike. Den politiske toppledelsen i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune deltok, foruten veisjef, veidirektør og representanter for næringsliv og kollektivselskapene. Warloe, som er næringsdrivende i Bergen sentrum, understreker at han uttaler seg for egen regning, og at ideene ikke er diskutert internt i partiet.

— Etter å ha sett på og reist med bybane i Saarbrücken og Strasbourg, er jeg fascinert av hvordan den ser ut til å fungere i bybildet. Og i Strasbourg fikk vi også forklart at bybanen har ført til en revitalisering av sentrum, etter at den indre bykjernen i mange år var hardt presset av biltrafikken, sier Warloe.

Endestasjon Lagunen

— Men det er også mitt inntrykk at bybanen fungerer bedre og virker mer tiltalende i et bymessig område enn over lange avstander utenfor byen. I byen mener jeg at bybanen er et mer skånsomt reisemiddel enn bussen, og jeg tror for eksempel at bybanen vil være mindre skadelig for Bryggen enn bussene.

— Med alle forbehold om finansiering, så er det min mening at hvis vi først skal bygge bybane, så kunne det være verdt å vurdere om ikke bybanen mot sør burde få endestasjon ved Lagunen. I stedet for å bygge videre mot Flesland, kunne pengene heller vært brukt til å bygge bybanen videre i motsatt ende, fra Kaigaten over Torget og Bryggen mot Sandviken, helt ut til Amalie Skrams vei. Så vidt jeg vet, er Sandviken et av de mest tettfolkete områdene i de sentrale deler av Bergen. Og hvis alle utbyggingsprosjektene langs sjøsiden blir realisert, vil det gi en sterk befolkningsøkning. Hvis vi politikere går inn for alle disse planene, så bør vi også tenke alvorlig på hvordan vi løser trafikkproblemene som følger med.

Utbyggingen av bybanen fra Nesttun til Flesland hører til Bergensprogrammet del 2, som etter den oppsatte timeplanen løper fra 2012. Formelt er ingenting vedtatt. Warloe mener derfor at man har tilstrekkelig tid til å endre planene, om det skulle være ønskelig.

Gjennomgående linjer

— Var det spesielle trekk ved bybanemønsteret i Saarbrücken eller Strasbourg som fikk deg på disse tankene?

— Felles for begge disse byene er for eksempel at bybanen har gjennomgående linjer som krysser hele byområdet, mens bybanen i Bergen vil gå fra sentrum og bare i én retning. Nå vet ikke jeg verken hva det vil koste eller hvor stort kundegrunnlaget er for en bybaneforlengelse til Sandviken, men jeg tror at nettopp dette med gjennomgående linjer er en av årsakene til at bybanene i Saarbrücken og Strasbourg har slått så godt an hos folk flest.

Busser best fra Åsane

— Vil du se på en bybane til Sandviken som en første etappe på veien mot Åsane senter?

— Nei, min personlige mening er at ekspressbussene kan gjøre en minst like god jobb som bybanen mellom Åsane senter og Bergen sentrum. Bussene kan kjøre Fløifjellstunnelen og bruke minimalt med tid. De som har noe å gjøre i Sandviken eller i området ved Bryggen, kan gå av og ta bybanen.

Bedre driftsgrunnlag

Høyres byrådslederkandidat, Monica Mæland, ønsket i går ikke å gå inn i en diskusjon omkring Henning Warloes høyttenkning. Partikollega Hans Edvard Seim, derimot, synes Warloes tanker er vel verd å diskutere.

— Warloes idé er god, den. Jeg tror jo at en bybane til Sandviken vil ha større kundegrunnlag enn strekningen ut til Flesland. Og når Ringveg Vest tas i bruk, vil flypassasjerene uansett få en mye raskere vei til Bergen sentrum både med drosje og med flybuss enn bybanen kan tilby.

— Dermed virker det for meg som om en bybane til Sandviken vil gi den et bedre driftsgrunnlag. Men det er vel rimelig å tro at bybanen utover i Sandviken vil måtte gå i noe blandet trafikk, sier Hans Edvard Seim.

BANEN PÅ TORGET: Slik kan det ta seg ut fra førerhuset når bybanen en dag kjører over Torget mot Kjøttbasaren og Bryggen.