Etter et folkelig opprør sa Bergens politikere i 2005 nei til reklamefinansierte busskur fra Clear Channel. Nå kan standpunktet stå for fall. I en høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommune stiller byrådet i Bergen seg positive til byromsreklame på en rekke steder:

Blant annet ønsker de seg innvendig reklame på busser og Bybanen, samt reklamefinansiering til investering, drift og vedlikehold av bysykler, informasjonssøyler, toaletter og byromsmøbler.

Også i historiske deler

De åpner også opp for reklame i deler av det som defineres som det historiske bysentrum. Torgallmenningen, Torget og den såkalte Kulturaksen skal imidlertid holdes fri for reklame.

Formelt sett er det fylkestinget som vedtar avtalen om byreklame, men fylket er avhengig av Bergen kommunes tilslutning, noe som betyr at bystyret kan stanse avtalen.

— Utseendet til byen vår vil få en dramatisk endring. Det er fantastisk at Bergen har klart å si nei til byromsreklame til nå og det bør vi fortsette med, sier Sondre Båtstrand fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).

- Svært strenge hensyn

Haakon Thuestad, politisk rådgiver for byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H), mener h blir for strengt å holde hele det «historiske Bergen» reklamefritt.

— Vi synes ikke at vi har brutt noe som helst når vi viser til den politiske plattformen allerede i første setning i innstillingen. Tvert om gjør vi en enda strengere tolkning av hva som er det historiske sentrum, sier han.

- Er det opp til dere å definere hva som skal regnes som «det historiske sentrum»?

— Det kan godt hende det finnes andre med enda større betegnelser enn det vi har, men begrensningene våre er store. Torget, Torgallmenningen og den grønne aksen fra biblioteket og ut til DNS skal holdes helt reklamefritt. I tillegg er hele sentrum skravert ut som en ensynssone, med svært strenge hensyn.

Mot reklame

— At det i det hele tatt blir åpnet for reklameflater i den historiske delen av Bergen aksepterer vi ikke. Vi mener at det bør finnes andre løsninger. Byen skal ikke fylles opp med reklame på denne måten, sier Geir Steinar Dale (Ap), bystyremedlem og fraksjonsleder i Komite for miljø og byutvikling.

Innstillingen faller heller ikke i god jord hos Miljøpartiet De Grønne. Saken om byromsreklame er en «elendig sak», mener Sondre Båtstrand fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).

— Byrådet bruker sine egne mangler for å påføre oss masse reklame, sier Båtstrand.

Han forteller at MDG er mot byromsreklame, om det er i det historiske sentrum eller andre steder. Det blir også feil at reklame skal kunne finansiere offentlige toaletter og bysykler, mener han.

Minst ett toalett

I innstillingen heter det byrådet forventer minst ett reklamefinansiert offentlig toalett gjennom den forestående anbudsprosessen.

— Det er en ganske liten fordel av alt dette, sier Båtstrand.

— Det er ikke nok, men det er ett mer enn det vi har, repliserer fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (H).

Han tror byromsreklame kan være et positivt bidrag til byen. Ingen har som ønske å bombardere byen med reklame, påpeker Nilsen.

— Jeg opplever MDG å være mot reklame i sin helhet. Det er ikke en verden jeg lever i. Reklame er en viktig del av dynamikken i markedet og kommer til å være en nødvendig del av samfunnet vårt.

Innstillingen fra byrådet skal legges frem for bystyret. Hvor reklamen eventuelt skal plasseres, avhenger av hvem som eier grunnen. Eksempelvis vil bysykler involvere kommunen, mens fylket eier en del av buss-stoppene.