Siden i fjor høst har forskningsstiftelsen IRIS i Stavanger og konsulentselskapet Berrefjord & Thommasen på oppdrag fra SR-Bank arbeidet med en fremtidsstudie for Bergensregionen frem mot 2029. Arbeidsgruppen konkluderer slik:

Skolen i Hordaland holder for lavt nivå. I valget mellom standardheving for unge under utdanning eller økt offentlig standard for eldre, bør de unge derfor prioriteres.

Befolkningsveksten sprenger alle tidligere prognoser. For å klare å bygge tilstrekkelig med boliger, samt infrastruktur på vei og skinner, kreves et mer visjonært og strategisk lederskap.

Kommunene må samarbeide tettere og brukte den økte makten det medfører til å utfordre staten.

Skolekritikk

«Scenario 2029» har bestått av konsulent Ole Berrefjord og forsker Martin Farsund. De peker, ikke overraskende, på skole som en nøkkelfaktor for å lykkes i fremtiden. Kritikken mot dagens undervisningssystem er derimot beinhard:

Reformer kommer og går, men resultatene uteblir.

Barn og ungdom fristes til å gå minste motstands vei.

Middelmådigheten gjenskaper seg selv. Lærerstudenter som fra barnsben av alltid har gått på en middelmådig skole, blir middelmådige lærere.

— Vi er i ferd med å se at problemene i skoleverket forplanter seg i høyskolesystemet og på universitetene, sier Martin Farsund.

Han mener løsningen på problemet er å innføre heldagsskole med flere timer og økt differensiering mellom elevene.

— Dette betyr ikke nødvendigvis mer teori. Elever som tenker å gå i en yrkesfaglig retning, må få en undervisning som er tilpasset dem, sier Farsund.

Hard prioritering

Berrefjord mener det ikke lenger holder å snakke om bedre skole, men at det er på tide at politikerne for alvor prioriterer.

— Derfor sier vi at i valget mellom standardheving for de unger under utdanning eller økt offentlig betalt standard for den eldre, så velger vi de unge.

— Hva betyr det konkret?

— Det betyr at om de eldre skal få rødvin på gamlehjemmet, så må de betale den selv. Det kan også bety større innslag av private tjenester, sier den tidligere Ap-politikeren.

Undervurdert folkevekst

Tidligere NHH-forsker Ole Berrefjord var i 2003 med å ta initiativet til prosjektet «Bergenscenarier 2020». Han sier at konklusjonene som presenteres i dag, bygger på det foregående arbeidet. Men mye har skjedd siden den gang.

— Vi undervurderte befolkningsveksten da vi la frem vårt forrige arbeid i 2006. Dette fører til et økende gap mellom befolkningsvekst og antall bygde boliger, sier Berrefjord.

Hans prognoser viser til at det i 2029 vil være 502.000 innbyggere i Bergensregionen, mot 380.000 i dag.

«Scenario 2029» tegner opp to mulige fremtidsmodeller. Den tannløse bergensregionen og den spenstige regionen. I den sistnevnte ser arbeidsgruppen for seg følgende:

Bybanen er bygd ut mot øst og vest.

Bygging av Hordfast over Bjørnafjorden er godt i gang.

Ringvei øst og jernbanen mellom Bergen og Voss er på det meste er ferdig.

— Jeg tror det blir viktig å få innlemmet Voss i Bergen, sier Berrefjord.

Politisk reaksjon

Reaksjonene fra politisk hold er blandet. Høyres Peter C. Frølich er ikke enig med forskerne i at heldagsskolen er løsningen.

— Dette høres ut som et svart/hvitt syn på saken. Jeg har liten tro på heldagsskolen, og har fortsatt til gode å høre overbevisende argumenter for den, sier han.

Aps Harald Schjelderup er mer positiv.

— Personlig har jeg stor sans for denne type scenarier og større perspektiver. Både politikere og næringsliv presses inn i kortsiktige tidsløp til dagen. Vi trenger jevnlig å få et helikopterperspektiv på hvor vi er og hvordan Bergen og Vestlandet kan lykkes de neste tiårene.

SR-bank har betalt for tilsvarende prosjekt i Haugaland, Stavangerregionen og Kristiansandsregionen. Arbeidet har kostet totalt 3,9 millioner kroner.

— Dette er vel, anvendte penger. Vi gjorde tilsvarende scenario for 2020 i Stavanger og Agder. Det viste seg å ha god påvirkning på utviklingen, sier Tor-Christian Haugland, kommunikasjonsdirektør i SR-Bank.

Hvor tror du Bergen er i 2029?