Mannen som sier dette, mistenkes av mange for å ønske bybanen dit pepper'n gror. Men Arne Buanes, administrerende direktør i Bergens største busselskap, Gaia Trafikk, hevder hardnakket at han ikke er motstander av bybanen.

— Jeg har nølt med å uttale meg, fordi det jeg sier lett kan bli tatt til inntekt for den ene eller den andre siden i politikken. Men det jeg ønsker, er bare å bringe litt mer realisme inn i debatten om bybanen. Bybanen er en fantastisk fin måte å frakte passasjerer på, men den er ikke noe vidundermiddel som løser alle problemer. Og man må bare ikke tro at en bybane i Bergen kan bli bedriftsøkonomisk lønnsom. Derimot mener jeg at bybanen er en god investering om vi tenker sosialøkonomisk og miljøøkonomisk.

20.000 passasjerer

Sammen med divisjonssjef Idar Sylta har Arne Buanes sett nærmere på passasjergrunnlag og inntektsmuligheter for bybanen på strekningen Bergen sentrum-Nesttun. Det er denne strekningen det handler om når Samferdselsdepartementet og Stortinget neste høst skal si ja eller nei til bygging av bybane i Bergen. Driftsutgiftene for denne strekningen er av prosjektleder Lars Stendal på bybanekontoret beregnet til 62 millioner kroner, basert på dagens priser.

— Dagens trafikktall viser at vi har mellom 19.000 og 20.000 passasjerer i Nesttun-korridoren. Det stemmer godt overens med de tallene bybanekontoret har lagt frem. Hvis vi så regner en gjennomsnittlig billettpris på et sted mellom 13 og 15 kroner og ganger med 250 virkedager, så får vi en inntekt på rundt 67 millioner kroner, sier Idar Sylta.

Mange tar bussen

Men poenget er at disse inntektene ikke bare kommer fra passasjerer som går direkte på bybanen, men også for en stor del fra det omfattende matebussystemet som trengs for å frakte passasjerer til og fra bybaneterminalen på Nesttun.

— Vi vet ikke nøyaktig, men et stort antall av disse 20.000 passasjerene som vil reise med bybanen, har kjøpt billetten sin på matebussrutene som skal opprettes for å betjene bybanen. Disse passasjerene løser ikke ny billett på banen, sier Arne Buanes, og antyder dermed at hvis man gjør opp et regnestykke med bare dem som går banen og løser billett på holdeplassen, så kommer banen ut i minus, for å si det forsiktig.

— Hva hvis så mange som halvparten stiger om? spør Arne Buanes, som er opptatt av at bybanen og matebussystemet som skal bygges opp rundt bybanen må ses på som et hele.

For helhets skyld må det tilføyes at ut over de nevnte 67 millioner kronene, kommer en god del inntekter fra passasjerer som reiser med matebuss, men som ikke skal over på bybanen.

— Vi har ikke regnet på dette. Men det synes klart at det samlete resultatet for bybanen og matebussene blir et betydelig minus, som må dekkes med tilskudd, sier Arne Buanes.

Bussene er glemt

Noe som har ergret Arne Buanes mer enn noe annet, er at den intense debatten om bybanen tar all oppmerksomhet bort fra resten av kollektivtrafikken.

— Man glemmer så lett at de 20.000 passasjerene som bybanen skal frakte mellom Bergen og Nesttun bare utgjør en sjettedel av det samlete passasjertall i kollektivtrafikken i Bergen. Det virker som man tror at bussene blir borte fra sentrum nå bybanen kommer. Dersom det skal satses tilsvarende i resten av Bergen, vil det bli minst like mange busser i sentrum som tidligere. Men det er feil når man hevder at de mange bussene er et problem for trafikken i sentrum. Det virkelige problemet, det er privatbilene. Hver dag kjører 80.000 av dem gjennom bompengeringen.

Mister parkeringsplass

Buanes er også redd for at den ensidige tenkningen mot bybane gjør at Bergen kommune ikke ser problemene som oppstår dersom bussene blir jaget bort fra den såkalte trekanttomten på Nygårdstangen. Det tilviste arealet under ByGarasjen er for trangt. Mange sjåfører vil derfor måtte kjøre bussen langt unna når de skal ta pause eller stå på venting. Det vil gjøre arbeidsforholdene vanskeligere. Kostnadene vil øke, og med det også behovet for driftstilskudd.

Men så langt har Bergen kommune ikke latt seg bevege.

— Hvordan ser du på at Bergen kommune får overført ansvaret for kollektivtrafikken?

— Jeg har et pragmatisk syn på det. Vi må jo bare gjøre jobben vår uansett, sier Arne Buanes.