• Personlig mener jeg vi burde skutt ham mye tidligere. Gjerne med en gang han viste ansiktet sitt i vinduet.

Det sier en av de to politimennene som stormet inn i Lægdesvingen 18 og skjøt den desperate somalieren i beina. Halvannet år etter gisseldramaet våkner han fortsatt opp med mareritt.

Jeg har det samme bildet på netthinnen hver gang. Det er det forferdeligste scenario. Jeg kommer inn i kjelleren og finner gutten død, sier 35-åringen til Bergens Tidende.

Hørte skriket

I går fikk Bergen tingrett høre hvordan politimannen opplevde de dramatiske minuttene den 6. oktober 2000. Av hensyn til familien ønsker han verken å stå frem med navn eller bilde i media.

Vår oppgave var å sikre åstedet. Jeg lå i hagen og lyttet til sambandet. Gjennom vinduet kunne vi se gjerningsmannen.

Plutselig hørte politifolkene i hagen et skrik fra leiligheten. Innenfor hadde gisseltakeren rettet en elektrisk hekksaks mot ansiktet til Gard Morken. 11-åringens skrik ble overført per telefon til politimannen som forhandlet med gisseltakeren.

Han sa han ville drepe gutten. Deretter hørte vi et smerteskrik. Det var så gjennomtrengende og hjerteskjærende, sier politiets forhandler, avdelingssjef Jan Martin Skulstad.

«Sorry, but the boy is dead»

Like etter skriket ble samtalen brutt. Skulstad ringte tilbake til gisseltakeren. Han spurte hvem som hadde skreket. Den 32 år gamle somalieren svarte:

«Sorry, but the boy is dead.»

Da jeg hørte de ordene raste det utrolig mange tanker gjennom hodet mitt. Var det min skyld at en 11 år gammel gutt lå død på Landås? Kunne jeg gjort noe annerledes.

I samme øyeblikk fikk politimennene i hagen beskjed om å storme leiligheten. Via sambandet hadde de fått beskjed om at gisselet sannsynligvis allerede var drept.

— Jeg og en kollega slo inn ytterdøren med en rambukk. Døren innenfor måtte vi sparke inn. Det var svært trangt, sier den 35 år gamle politimannen.

Ba om å bli skutt

Inne i leiligheten står gisseltakeren med en 75 centimeter lang hekksaks hevet over hodet.

— Vi ba ham slippe alt han hadde i hendene, ellers ville vi skyte ham.

Somalieren nekter å slippe saksen. I stedet roper han at politiet bare skulle skyte.

— Han ropte «skyt meg, skyt meg». I ettertid har jeg tenkt at vi burde gjort det. Vi burde skutt ham der og da, men gjorde det ikke.

Ikke før somalieren løper mot dem med hekksaksen skyter politiet. Først to ganger. Så fire ganger til. Alle seks mot beina. Da faller somalieren.

— Han rakk å komme altfor nært. Landet faktisk på beina våre.

— Var det nødvendig å løsne skudd? spurte 32-åringens forsvarer, Vegard Austgulen.

— Ja, helt åpenbart. På det tidspunktet visste vi ikke om det lå en 11-åring der inne i ferd med å blø i hjel, svarte politimannen.

DRAMATISK: Bevæpnet politi stormer huset hvor 12-åringen holdes som gissel.
FOTO: JAN M. LILLEBØ