• Jeg er avhengig. De siste årene har jeg brukt mellom 800.000 og en million kroner på kjøp av sex ved såkalte massasjeinstitutter.

Vi sitter i en bil på en parkeringsplass i Bergen. Mannen jeg intervjuer vil ikke treffe meg andre steder, ikke hjemme, heller ikke i avishuset. Han tar ikke sjansen på å bli gjenkjent.

— Ingen vet hva jeg driver med. Jeg har et enormt problem, og det vil være forferdelig pinlig om det blir kjent.

Mannen som sier dette er notorisk horekunde. Helt siden 1990 har han vært stamgjest ved byens bordeller.

Hadde kjæreste

— Jeg var i begynnelsen 20-årene år første gang jeg oppsøkte et massasjeinstitutt. Den gang var jeg i et fast forhold. Kjæresten min var grei og snill, men vi hadde lite sex. Jeg hadde hørt om massasjeinstituttene i Oslo, at det var mulig å kjøpe sex der.

— En dag fant jeg en annonse i Bergensavisen. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte, men jeg slo nummeret og bestilte time.

— Instituttet lå i Sandviken. Først fikk jeg vanlig massasje, men mot slutten spurte hun om jeg ville ha noe mer. Jeg takket ja uten å blunke, tror jeg betalte 1000 kroner.

— Jeg hadde ingen dårlig samvittighet etterpå. Jenten var flott, og det hadde vært en spennende opplevelse. Den gang så jeg ikke på meg selv som en horekunde.

— I dag forstår jeg at jeg er blitt nettopp det - en horekunde. Likevel har jeg aldri følt meg som et dårlig menneske av den grunn.

Får kick

Mannen som sitter ved siden av meg i bilen er i 30-årene. Jeg hadde ventet meg en mann med enkle svar på vanskelig spørsmål. Slik er han ikke. Tvert imot. Han fremstår som reflektert, har fast jobb, venner og et nettverk rundt seg. Dessuten er han veltalende.

Jeg tar meg selv i å tenke: Du er jo en pen og attraktiv mann. Hvorfor får du deg ikke bare en kjæreste?

— Jeg har flere forhold bak meg, og jeg skulle ikke hatt noe problem med å skaffe meg en ny kjæreste. Jeg tror bare at jeg ikke er skapt for vanlige forhold. Jeg søker hele tiden spenning og utrygghet. Det gir meg et kick å slå nummeret til massasjeinstituttet.

Mannens problem er at han er blitt avhengig av å kjøpe sex. Han klarer ikke la være å oppsøke bordellene.

— Jeg har flere ganger forsøkt å slutte, men klarer det ikke. Det går så til de grader utover økonomien min. I mine verste måneder brukte jeg 10.000 kroner på massasjeinstituttene. Sex har vært min desidert største utgiftspost de siste 13 årene.

Nye kvinner

Han kan ramse opp navnene på salonger der ordet «massasje» egentlig betyr «sex til salgs».

— Det finnes noen i Bergen, og jeg har vært på alle sammen. Jeg synes det er vanskelig å gå til den samme kvinnen flere ganger på rad. Hvis vi begynner å bli kjent, er det ikke like spennende lenger. Jeg forsøker hele tiden å finne nye jenter.

— Er det kjønnsdriften som driver deg?

— Nei, det er mer sammensatt. Kjønnsdriften er bare utløseren. Så trer andre mekanismer inn. Når jeg begynner å kikke i annonsene, ringer opp instituttene, da er det som jeg mister kontrollen. Jeg blir helt besatt.

— Hvorfor?

— Spenningen. Det er først og fremst den jeg er ute etter. Jeg legger ikke skjul på at jeg setter pris på å ligge med prostituerte. Det er mange flotte og unge jenter der ute, men selve sexen er bare en liten bit av det hele.

Respekt

Han har kontaktet utenlandske prostituerte på gjennomreise i Bergen, betalt for sex både i leiligheter og på hotellrom, og plukket opp heroinister på Strandkaien.

— Jeg vet ikke hvor mange det er blitt. I alle fall over 100.

— Tenker du noen ganger på hva som driver disse kvinnene?

— Ja, men jeg føler meg ikke som noen skurk. Mitt inntrykk er at mesteparten ikke prostituerer seg for å finansiere et rusmisbruk. Mange av dem tjener svært mange penger.

— Men noen av dem er utvilsomt rusmisbrukere?

— Ja, og det synes jeg er vanskelig. Jeg har betalt noen av dem uten å ha sex med dem. Dessuten behandler jeg dem med respekt.

Mannen innrømmer at han har problemer med å sette seg inn i de prostituertes situasjon.

— Jeg forstå jo at det ikke høres vakkert ut, og jeg ønsker inderlig å slutte med dette.

Føler tomhet

De galopperende utgiftene til bordellbesøk har tvunget mannen til å leve et nøkternt liv. Han har ikke råd til annet.

— Det siste halve året har jeg måttet begrense meg. Jeg har rett og slett ikke hatt råd til å holde på slik jeg gjorde. I perioder var jeg ukentlig innom massasjeinstituttene.

Han kjenner seg igjen når han leser om spilleavhengige som mister kontrollen over økonomien.

— I likhet med dem kaster jeg penger mine rett ut av vinduet. Innerst inne vet jeg at jeg ikke har råd til å dette. Likevel bestiller jeg time, selv om jeg må overtrekke kontoen for å få det til.

— Og hva føler du etterpå?

— Tomhet. Det er hele poenget. Jeg har brukt flere hundre tusen kroner uten å sitte igjen med noe positivt. Man får noe der og da. Spenning. Fysisk tilfredsstillelse. Etterpå føler man bare at man har tapt. Akkurat som en som har spilt bort pengene på en automat.

— Hva gjør dette med livet ditt?

— Jeg kjøper nesten aldri klær. Tar meg ikke råd til mer enn det mest nødvendige.

— Du har jo hatt flere kjærester. Har ikke det hjulpet?

— Nei, jeg oppsøkte likevel prostituerte. Jeg klarte ikke la være.

Han etterlyser et behandlingstilbud for notoriske horekunder.

Drivkraften

Mannen har et motiv for å fortelle denne historien til Bergens Tidendes lesere.

— Jeg tror det finnes flere i samme situasjon. Prostituerte har fortalt meg at de treffer menn som kjøper sex uten egentlig å ville det. Når man diskuterer prostitusjon i dette landet reflekterer man ikke over motivene til oss brukere. Jeg og alle andre stemples bare som «horekunder» med alt det begrepet inneholder. Det er lite fruktbart for debatten.

Han har en gang skrevet brev til Justisdepartementet. Det var etter en debatt i Holmgang.

— De drøftet situasjonen til prostituerte i Oslo, uten å nevne horekundene med ett ord. Jeg tror samfunnet kunne vært tjent med mer åpenhet på dette punktet. Det er jo vi horekunder som er drivkraften i denne næringen.

— Mener du å si at du er et offer?

— Nei, på ingen måte. Jeg er bare et offer for mine egne handlinger. Jeg har selv satt meg i denne situasjonen, men det er godt mulig jeg trenger profesjonell hjelp for å slutte.

SøndagSøndag

— Ingen av vennene mine vet hva jeg holder på med. Jeg har luftet det for en psykolog en gang, uten at det førte til noen bedring. Det hadde vært fint å ha noen å snakke med.

— Finnes det noen løsning for deg?

— Kanskje. Jeg er innstilt på å klare det, men vet ikke helt hvordan. For meg hadde det vært til hjelp hvis markedet hadde vært mindre tilgjengelige. I dag kan man bare slå opp i BA eller SøndagSøndag. De annonserer jo hemningsløst.

Nå håper han den anstrengte økonomien hans kan presse frem en løsning.

— Kanskje klarer jeg å slutte for en periode, men skulle jeg få mange penger mellom hendene, da havner jeg nok utpå igjen.

«FORFERDELIG PINLIG»: Den notoriske horekunden har betalt for sex både i leiligheter og på hotellrom, besøkt byens massasjeinstitutter og plukket opp heroinister på Strandkaien.
Arkivfoto: Knut Egil Wang