HANS K. MJELVA

For 10 år siden fikk Bergens politikere en SINTEF-rapport som konkluderte med at de ville få mer for pengene ved å satse på forebygging og dermed redusere behovet for et stort brannkorps.

Området forskerne plukket ut som ýcaseý ligger i Lille Øvregaten, et lite steinkast fra solstudioet som brant onsdag i forrige uke.

Sprinkleranlegg i samtlige hus i de fem brannsmitteområdene i sentrum ville ifølge rapporten redusere sjansen for en storbrann med 90 prosent, og koste 70 millioner kroner.

— Prisene på slike anlegg har ikke økt, så kostnadene i dag vil være de samme, sier Trygve Conradi, som for 10 år siden også var engasjert av Bygg- og eiendomsseksjonen i Bergen kommune for å lage en rapport om brannsikring av de brannfarlige områdene i Bergen. Hans rapport bygde blant annet på en tilknyttet rapport fra SINTEF.

- Mektig brannkorps

Sluttrapporten til Conradi konkluderte med at regningen for sprinkleranlegget kunne deles på tre, mellom kommunen, forsikringsselskapene og beboerne. En spørreundersøkelse viste at beboerne var svært interessert i å bidra, mens forsikringsselskapet Vesta, som delfinansierte rapporten, anslo at et slikt anlegg kunne halvere premiene.

Kommunens kostnader, blant annet knytt til styring av vanntilførselen, kunne finansieres ved at brannkorpset, som ifølge Conradi er blant verdens største i forhold til folketallet, kunne reduseres.

— Bergen brannvesen kunne egentlig finansiert hele sprinklingen. Løsningen ligger i omprioriteringer av brannvesenets budsjett, og brannvesenet har hjemler til å gjennomføre det. Spørsmålet er: Tør de? Tør brannsjefen å gjennomføre det? Neppe, fordi han ikke tør å utfordre brannkorpset, sier Conradi, som burde vite hva han snakker om. Conradi var selv brannsjef i Bergen i årene 1984-1989.

— Tafatt er et godt uttrykk for brannvesenets rolle i dag. Lovverket ligger der. Hvis vi vil ta vare på denne byen er det bare å gjøre det, sier han.

- Feige politikere

Rapporten fra 1994 ble ifølge Conradi ikke fulgt opp, noe han mener har sammenheng med at politikerne heller ikke torde å utfordre byens mektige brannkorps.

— Bergen brannvesen er sterkt. De går først i 17. mai-toget. De er lite interessert i å gå ned i styrken, og bruker trusselen om storbrann til å opprettholde beredskapen. Noen må fortelle brannvesenet hvor skapet skal stå. De har veldig makt og kan bruke makten på mange måter. Ingen politikere er tøffe nok til å hamle opp med brannfolkene, det har siste 40 års erfaring vist, sier Conradi.

- Helt usaklig

Brannsjef Helge Eidsnes sier han er helt enig med Conradi i at sprinkling eller nyere metoder som vanntåke er både riktig og fremtidsrettet. Her viser han til at de allerede i høst starter et pilotprosjekt med installering av slikt utstyr i ett eller flere hus.

Men Eidsnes er uenig i at sprinkling kan finansieres ved å redusere brannberedskapen.

— Selv om du får sprinkleranlegg kan Bergen fortsatt bli rammet av kvartalsbranner, så vi trenger fortsatt et slagkraftig brannkorps, sier han.

Han peker i tillegg på at brannkorpset er vesentlig redusert siden Conradi selv var brannsjef.

— Bare i år har vi nedbemannet med 10 stillinger i beredskap, sier Eidsnes.

Påstandene om at han blir presset av sine undersåtter har Eidsnes lite til overs for.

— Det er gammelt vrøvl som var aktuelt da han (Conradi. Red.mrk.) var brannsjef. Det var nok et problem da, men er ikke lenger i dag. Slik jeg oppfatter fagforeningen ser de forebygging og brannvern som en helhet. Jeg har aldri oppfattet fagforeningen som motstander av forebygging. Det mener jeg er en avsporing av debatten, sier Eidsnes.