HELLE AARNES

KRISTER CLAUSEN HOAAS

HANS K. MJELVA

ØRJAN DEISZ (foto)

— Hvis utmarken hadde vært godt skjøttet og brukt, hadde ikke storbrannen på Sotra funnet sted. Men landskapet er helt tilgrodd av busker, einer og kratt gjennom årtier. Dette skaper en helt ekstrem brannfare, sier botaniker Mons Kvamme, mens han studerer det utbrente naturlandskapet i det enorme brannområdet på Sotra.

Den tidligere direktør på Lyngheisenteret mener Sotra-politikerne snarest må lage en skjøtselsplan for opprydding i kratt og busker i utmarken.

- Politisk ansvar

— Tidligere holdt sauer og andre dyr vegetasjonen nede i utmarken. Men når utmarken ikke lenger skjøttes gjennom tradisjonell drift, må det tas politisk ansvar. Hvis ikke kan vi snart se en liknende brann igjen.

Botanikeren har kurset bønder på både Fitjar, Mæland og Lindås i lyngbrenning, i samarbeid med landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland.

— Å brenne lyng har kystfolk drevet med i tusener av år. Men nå er det snart ingen igjen som kan det.

- Sunt med brann

— Hadde vi brent oftere, men med kontroll over vindretning, vanntilførsel og personell, ville vi ikke fått slike katastrofer som denne brannen. For naturens del er det bare en fordel at det brenner. Det kritiske er risikoen for menneskeliv og bebyggelse. Derfor må vi se mer kritisk på de menneskeskapte landskapsendringene som har funnet sted de siste generasjonene. Folk og utbyggere av boligfelt bør tenke på hvordan de planter helt inntil husene for å få ly, påpeker Kvamme.

- Ikke ekstremt tørt

I arbeidet med brannene de siste dagene har det vært snakket om et svært tørt landskap.

— Landskapet er tørt, men ikke ekstremt tørt. Vi har tross alt hatt mer nedbør siste 30 døgn enn normalt, og selv her i brannområdet blir vi våte på beina. Den kalde våren har imidlertid gjort at gresset ikke var kommet i gang med spiringen og sevjen ikke steget i plantene ennå, sier Kvamme.

  • Ergo tar det fyr i mannshøye, tørre einebusker. Da er fanden løs, og brannen får en voldsom kraft.

- Konsekvens av politikk

— Gjengroingen er utviklingen over hele landet, ikke bare på Sotra eller på kysten. Dette er en konsekvens av myndighetenes landbrukspolitikk; det lønner seg ikke å ha dyr på utmark. At utmarken gror igjen er prisen vi må betale for høy og effektiv produksjon, påpeker Kvamme, og foreslår at Fjell kommune nå bruker en del av midlene de får tildelt til miljøtiltak i landbruket, til å rydde opp i utmarken.

— Dette er ikke bare et snevert landbruksspørsmål, men et samfunnsspørsmål, fordi det angår folks sikkerhet, sier Kvamme, som sier det nok vil gå en stund før vi ser busker igjen på det nedbrente området.

— Men allerede i august tipper jeg vi igjen kan se ny vekst.

TØRT OG SVIDD: - Tilgrodd utmark er ekstremt brannfarlig. Når høye einer brenner, er fanden løs, mener tidligere direktør ved Lyngheisenteret, Mons Kvamme. - Men for naturen er det bare sunt med avsviing, påpeker han.