— Vi trenger info for å få vite mer om forebygging, mener han.

I kjølvannet av saken på Kyrkjetangen har det vært reaksjoner på hvordan Bergens Tidende har dekket saken. Spørsmålet er om saken skal dekkes som en drapssak eller som en tragedie.

Helt i starten av etterforskningen, rett etter at politiet hadde funnet kvinnen og mannen, uttalte politiinspektør Norvald Visnes at de sto overfor en tragisk hendelse.

«Tragisk hendelse»

UIO-professor og voldsforsker Kristin Skjørten ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har tidligere undersøkt hvordan media omtalte ulike typer overgrepssaker mot kvinner. Gjennomgangen, som ble gjort i 2002, viste at de sakene som hadde desidert minst gjennomslagskraft, var sakene hvor en gjerningsmann tok livet av en person, for så å ta livet av seg selv. Slike saker ble i stor grad omtalt som tragiske hendelser.

- Har pressens dekning endret seg de siste årene?

— Det har skjedd en forandring. Vi ser nå oftere en litt bredere dekning, der vi får mer informasjon enn en liten notis. Kripos omtaler også sakene som draps-/selvdrapssaker, sier Skjørten.

Forebygging

- Hva er årsaken til at disse sakene kan bli neglisjert?

— Det er noe pressen selv må svare på. Det har vært en tradisjon at man har fulgt Vær Varsom-plakatens bestemmelser om at man skal være forsiktige med å omtale selvmord. Her er det viktig at journalister bruker skjønn og undersøker om slike saker bør ha en bredere omtale, sier Skjørten.

— Det er viktig med informasjon om hva slike saker handler om med tanke på forebygging, sier Skjørten.

- Hva kan man si om politiets vilje til å etterforske slike saker?

— Politiet må selv svare for hvor langt de går i slike saker, som uansett ikke ender opp i en rettssal.