— Hvilke muligheter er det for personer som har begått overgrep til å endre atferd?

–Det finnes tiltak og treningsopplegg, som synes å ha en god effekt og som gjør at man kan unngå og forebygge nye overgrep. Dette bildet er langt fra helt svart.

- Hvordan vurderer du deres sjanser til å kunne jobbe med barn?

–I utgangspunktet tenker jeg at personer som har begått overgrep mot barn i løpet av livet ikke bør jobbe med barn i det hele tatt. For de som har opplevd dragning mot barn, vil det være viktigere å komme seg unna situasjoner hvor de kan oppleve dette. De kan oppleve samme dragningen på ny.

- Hva tenker du om en skolesjefs vurdering i tilfellet på Voss, der han lar en mann som har innrømmet overgrep, fortsette å jobbe med barn?

–Det er en skolesjef som har stått i en vanskelig situasjon. Det er begrenset hvor mange som har kompetanse på hvordan overgrep foregår og hvilke mekanismer som spiller inn. Jeg kjenner heller ikke saken til å vite om han tok en rett eller gal avgjørelse.

- Går det an å kalle det «å snuble» om man har begått overgrep mot barn?

–Når jeg hører noen bruke ordet «snuble» tenker jeg at det virkelig blir et problem. Det kan minne om bagatellisering, og ville økt min frykt for at vedkommende ikke har forstått alvoret i overgrepene. Har et overgrep skjedd flere ganger, er det uansett meningsløst å snakke om å snuble.

Hva er viktig for de som har disse trekkene i seg i forhold til kontakt med barn?

–De må rydde opp i hvilke barn de har tiltrekning mot og i hvilke situasjoner dette oppstår. De må få støtte rundt seg. De må ha tett kontakt med andre voksne og ikke være alene om å vurdere hva som er bagatellmessige situasjoner eller ikke.

- Hva vet man om overgriperes metoder for å komme i kontakt med barn?

–En del vil ha en god radar på å peile seg ut barn som er sårbare. Mange av dem er veldig flinke med barn og får god kontakt med dem. Når de tramper over, så er det vanskelig å avsløre dem. De bruker ikke vold og trusler, men innynder seg hos barn ved gradvis å bryte ned motstanden.

- Hvordan vurderer du faren for hysteri i samfunnet i jakten på overgripere?

– Faren er alltid til stede og relativ stor. Det er fort gjort å gi et unyansert bilde av både barna som har vært utsatt for overgrep og de som utsetter barna for dette. Det er sjeldent hensiktsmessig at overgriperne demoniseres, eller at det skapes et bilde av at alle som har vært utsatt for overgrep er alvorlig skadet, mener Johansson.

Les også: - Skandaløs sak og - Kommunen er medskyldig