Studien, som er gjennomført av Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen, er den første i sitt slag i Norge. Den sammenligner legekonsultasjoner i perioder med høy versus lav forurensning i Bergen sentrum.

— En sammenheng

— Resultatene indikerer at det er sammenheng mellom luftforurensningsnivå og luftveisplager, sier Bente E. Moen, professor i arbeids- og miljømedisin.

Vi sitter ikke på en udetonert bombe. Men vi må jakte videre.

Ingvar Tveit, leder for Etat for helsetjenester

Undersøkelsen antyder derfor noe helt annet enn det Folkehelseinstituttet (FHI) og Etat for helsetjenester i Bergen kommune har sagt i alle år. Senest i februar i år sa avdelingsdirektør Per Schwarze ved FHI følgende til BT:

— For de aller, aller fleste friske har episoder med forurensning liten eller ingen helsemessig betydning.

Studien som medisinerstudent Ingrid Ormåsen har utført indikerer noe annet. Hun sammenlignet høyforurensingsperioden i Bergen i tre måneder i 2009/2010 med en like lang periode i 2010/2011, der det var lav forurensning. Deretter gikk hun gjennom konsultasjoner hos en fastlege i Bergen sentrum i samme perioder.

Svarene hun har fått viser at ingen oppsøkte fastlegen med luftveisinfeksjoner i tidsrommet med lav luftforurensning. I den perioden giftlokket lå over Bergen ble 15 personer behandlet for luftveisinfeksjoner. Det gjaldt alt fra akutt øvre luftveisinfeksjon til akutt bronkitt, lungebetennelse og astma.

Bør forskes mer

— Tallene er små og undersøkelsen er liten. Den viser imidlertid at 15 av fastlegens 1500 registrerte pasienter måtte behandles for luftveisinfeksjoner i den perioden forurensningen var ille, og ingen da forurensningen var lav. Dette skulle i alle fall indikere at det bør forskes mer på dette, sier Ormåsen.

Professor Moen viser til at funnene er i samsvar med en tidligere studie fra Hongkong, der forurensningen faktisk var lavere enn i Bergens verste «giftlokk-periode» i 2010.

- Ikke udetonert bombe

Lederen for Etat for helsetjenester i Bergen kommune, Ingvar Tveit, sier til BT at studien fra UiB er interessant, men at indikasjonene ikke harmonerer med den ferske årsrapporten for luftkvalitet som etaten har oversendt byrådet i disse dager.

  • Årsrapporten inneholder også en gjennomgang av helseeffekter for befolkningen i Bergen. Det er innhentet omfattende data for hele Bergen for ulike typer medisinbruk, fastlegekonsultasjoner, sykmeldinger, prøvetaking og lungefunksjonsmåling, henvisning til poliklinikker og innleggelse på sykehus i løpet av de fire siste år.

Disse tallene viser ikke en sammenheng mellom forurensingsnivået og episoder med akutt sykdom. Dette bekreftes av annen forskning som viser at negative helseeffekter i større grad er knyttet til gjennomsnittlig nivå av luftforurensning over lang tid, sier Tveit.

- Betyr det at du avviser studien til UiB?

— På ingen måte. Men den tar for seg konsultasjoner ved ett legekontor i Bergen sentrum. Det finnes 210 fastleger i Bergen. Og i den store sammenheng viser vår gjennomgang at det offisielle bildet i Bergen ikke er så dramatisk. Vi sitter ikke på en udetonert bombe. Men vi må jakte videre. Uansett er det viktigste å få ned forurensningen, sier Tveit.