To generasjoner bergensere sitter rundt bordet på den italienske restauranten Stragiotti i sentrum. Først var de på Bjørn-Eidsvåg-konsert, så kom de hit.

Nå er skalldyr, oksefilét og pepperstek fortært, og vinglassene tømt. Men ennå er det noen gyldne dråper igjen nederst i konjakkglasset.

— Vi går altfor sjelden ut. Men når vi først gjør det, bruker vi det vi har. Da ser vi ikke på kronene, sier eldstemann til bords, Terje Sæther.

— Det er dyrt å gå ut. Dessuten blir man litt lat når man blir eldre. Iallfall når man ikke bor i sentrum, kommer det fra borddamen Jorunn Horvei.

Da er det omvendt for de unge ved bordet, Gitte Rolstad og Tomas Nyquist. De spiser ute flere ganger i månaden, og går mye på café.

— Å bruke penger på å spise ute er en prioriteringssak. Det kan bli mye tv-titting og lite snakking hjemme. Vi må variere litt, gå ut og ha det sosialt. Det er bra for forholdet også, mener Gitte, og peker mot bordenden der de eldre sitter:

— De der bruker mye mer penger enn vi gjør når de går ut. Og når det først skal skje, er det kjempeplanlegging og mye styr. Alt skal skje på én gang.

Gitte og Tomas synes at ungdommene i Bergen er flinke til å gå ut, mens foreldregenerasjonen sitter altfor mye hjemme.

— De har benket seg i godstolen, sier Tomas.

— Benket oss. Jo, det er bankers, det, flirer Terje Sæther.