TROND NYGÅRD STURE

Fra 1. april i fjor kunne ikke mor lenger nekte DNA-testing av barn for å få fastslått farskap. Dermed steg antall farskapssaker i tingretten til det dobbelte.

— Så godt som alle jeg har snakket med har vært sykemeldt etter at feilaktig farskap ble avdekket, sier Sverre Hugo Rokstad i DNA-Test Norge.

— Det siste året har vært et helvete. Jeg unner ikke min verste fiende en slik opplevelse, sier Per Ole Jørgensen.

Jørgensen bor i en liten hageleilighet i Bergen. På veggene henger bilder av barna hans. Deriblant fem-seks bilder av det han trodde var hans biologiske sønn.

Når Jørgensen beskriver sitt helvete, sikter han til den psykologiske belastningen det har vært å få vite at han ikke var faren, samt påkjenningen i å ta opp saken med offentlige myndigheter og gjennom rettsvesenet.

Tok spyttprøve fra tungen

Jørgensen giftet seg i 1982. Mot slutten av 80-tallet raknet samlivet. I 1988, året etter at gutten ble født, skilte paret lag og han begynte å betale bidrag.

I alle disse årene, helt frem til rundt juletider for snart halvannet år siden, var han overbevist om at gutten var hans sønn. Da fikk han plutselig opplysningen som tydet på at han ikke var det likevel.

— Jeg begynte å gruble. Jeg så på bildene av ham, spurte meg selv om han egentlig likner på meg. Det ble et fryktelig tankekjør. Jeg bestemte meg for å finne svaret.

På internett fant han opplysninger om DNA-testing. Fra firmaet DNA-Test Norge fikk han en såkalt «hjemmetest».

— Jeg strøk en bomullspinne i munnhulen på sønnen min. Han lurte fryktelig på hvorfor. For ikke å uroe ham sa jeg at det var for å finne ut ting om slektstreet vårt.

I mai i fjor sendte Jørgensen prøver fra begge til et laboratorium i Texas. Svaret var klinkende klart: Han var ikke faren.

— Jeg ble kjempesjokkert og såret, sier han.

-Bedre forhold til sønnen

3. juli i fjor puttet Jørgensen stevningen til Midthordland tingrett i postkassen. På veien mot en endelig dom måtte han ta to blodprøver. De ga samme resultat.

Dommen i tingretten ble avsagt i februar i år.

Selv om dommen på mange måter var en lettelse, legger ikke Jørgensen skjul på at saken har vært en så stor belastning at han en periode var sykemeldt. Derfor skryter han også av hjelpen han fikk fra trygdekontoret samt støtten fra kolleger, venner og kjæresten.

På grunn av hjelp han har fått, har han sluppet å bruke penger på advokat.

Ifølge Jørgensen fikk gutten vite at han ikke var hans sønn for over et år siden.

— Hvordan har han tatt det?

— Han tok det svært tungt. Jeg forklarte ham at det verken var hans eller min feil at det var blitt slik. Jeg har også sagt til ham at jeg uansett er hans far. Han skal ikke bli nødt til å lete etter en ny far.

— Hvordan har dette påvirket forholdet?

— Vi har faktisk kommet nærmere hverandre etter dette. Jeg har aldri vært så åpen med ham som jeg har vært nå.

Får tilbake 217.000

— Hvilke økonomisk konsekvenser har bidragene fått for deg?

— Jeg sitter jo her da, i en liten, leid hageleilighet. Jeg har ikke hatt råd til å kjøpe egen leilighet. Men nå har jeg lånt penger og kjøpt et lite hus på Frekhaug. Når jeg får tilbake bidragspengene, skal de gå rett til nedbetaling av gjeld.

Jørgensen får tilbake ca. 217.000 kronene han betalte i bidrag fra Staten. Riktignok får han ikke det han en periode betalte kontant. Han får heller ikke renter på pengene.

— Men dette dreier seg ikke først og fremst om pengene, sier han.

— Det som opptar meg nå er at andre i samme situasjon må få vite hva de kan gjøre. Hvis noen sitter på gjerdet og trenger noen å snakke med, så er det bare å ta kontakt.

- ET FRYKTELIG TANKEKJØR: Mistanken om at han ikke var biologisk far til sønnen gjorde at Per Ole Jørgensen begynte å gruble. - Jeg så på bildene av ham, og spurte meg selv om han egentlig likner på meg. Jeg bestemte meg for å finne et svar, sier Jørgensen.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN