– Det har sikkert vært 40 anmeldelser av boka over hele landet, men det er bare to steder hvor jeg er blitt beskyldt for å slurve med detaljene. Det er i Bergens Tidende og Studvest i Bergen, sier Tore Renberg til Aftenbladet.no.

– Men dette var vi oppmerksomme på før boken kom ut. Jeg diskuterte det med forlaget og vi fant ut at beskrivelsen var en fin metafor, forklarer forfatteren, som også har fått kritikk fra andre enn anmeldere på grunn av dette.

«Høyt over bakken»

Ordene som skaper reaksjoner, er hans beskrivelse av Fløibanen, én av Bergens mange stoltheter.

Her er et utdrag av teksten:

«Lotte gledet seg sånn til å kjøre Fløybanen, og det kilte i kroppen hannes, sa hun, da hun fikk høre at de skulle henge og dingle i noen store vogner langt over bakken.

Og der traff han de. Far og datter og farmor. Høyt over bakken på vei opp mot Fløyfjellet.

(...) og jenta frydet seg da hun så hvor langt ned det var til bakken, for høydeskrekk, det hadde hun ikke.»

Kritikerne mener Renberg blander den skinnegående kabelbanen Fløibanen med Ulriksbanen, som er en gondolbane.

Forfatteren selv bare smiler av beskyldningene.

– Dette er en herlig ting. Det forteller mye om Bergen – og litt om litteratur; en roman er en roman, en metafor en metafor og bergensere er bergensere, sier Renberg, som snakket om samme tema da han ble intervjuet av Bergen TV tidligere denne måneden. Der uttalte han følgende:

– Jeg skjelver hele tiden når jeg skriver om Bergen. Om du skriver at det er brostein i en gate og det ikke er det, så blir du utvist.

Se klippet her.

Fargefeil i «Mannen som elsket Yngve»

Renberg mener bergensere er hakket tøffere enn siddisene når det gjelder bystolthet, men at stavangerfølelsen står sterkere i dag enn den gjorde for 30-40 år siden. I forbindelse med boka «Mannen som elsket Yngve», opplevde han nemlig en lignende episode i Stavanger.

– En gammel dame kom bort til meg på gata og fortalte meg at fargen på en skole på Storhaug var beskrevet feil. Den var nemlig ikke gul den gang på 80-90-tallet, men grå.

Leder Arbeidsutvalget i litteratur ved Norsk Kritikerlag, Mariann Enge, sier til Aftenbladet at Tore Renberg er i sin fulle rett til å beskrive Fløibanen hvordan han vil.

– Skjønnlitterære forfattere kan gjøre som de vil. De kan plassere Oslo i Bergen for den saks skyld. Det finnes ikke noe realismekrav i litteraturen. Men om dette er en skrivefeil, er det selvsagt dumt.

– Angrer ikke

Jan Landro, kulturredaktør i Bergens Tidende, tror ikke bergensere flest vil reagere på boka.

– Skjønnlitteratur er per definisjon fiksjon, og da ser jeg ingen grunn til å hisse seg opp om man tar seg visse friheter. Det eneste er om man tar for seg en enkeltperson og tillegger ham eller henne negative kvaliteter uten rot i virkeligheten, sier Landro, som er aktuell med boka «Bergen i all ubeskjedenhet», som tar for seg 1201 sitater om Bergen.

– For bergensere er det viktigere å bli omtalt, mer enn at omtalen er negativ eller feil, sier han.

Mange reaksjoner til tross; Renberg angrer ikke på at han beskrev Fløibanen som han gjorde.

– Det er kjempefint at folk reagerer. Jeg er fortsatt glad i Bergen og de setningene der.

Hva synes du om Renbergs beskrivelse av Fløibanen? Og har bergensere mer bystolthet enn siddisene? Legg inn dine kommentarer under!

Anders Minge
Bergens Tidende
Bergens Tidende