Hun sier Joe Colemann maler samfunnet slik han opplever det til dagen.— Det som gjorde meg overrasket, er hvor sterkt uttrykket ble når vi ser maleriene blåst opp på skjerm og plassert i denne sammenhengen. Forestillingen får deg til å tenke på hvor grotesk virkeligheten kan være. Vi bor i et samfunn der mange av oss ikke liker å vite alt det som skjer. Vi vil ha det bra og ikke bli forstyrret altfor mye.- Så forestillingen er ingen forherligelse av vold?- Nei, nei, nei. I et intervju med Joe Coleman forteller han om hvor alvorlig han opplever denne volden og hvor vanskelig det er for han å leve i en slik verden. Han ønsker å få oss til å reagere på volden, og ikke late som om den ikke finnes. Jónsdòttir sier hun ikke har vurdert å droppe forestillingen etter å ha sett den i London. - Jeg har advart publikum mot sterke scener. Jeg vil ikke at folk skal komme til forestillingen uten å være klar over hva som møter dem. Hun er glad for at det blir politisk debatt rundt kunstneriske uttrykk. Det mener festspilldirektøren vi ser altfor lite av. - Det største spørsmålet i den debatten det nå legges opp til er hvilket samfunn disse politikerne vil ha, når man skal forby det man ikke liker, og det til og med uten å ha sett det.- Det er ikke første gang kunstnere skildrer det groteske. Gjennom hele historien har vi mange eksempler på grotesk kunst. For meg ble denne forestillingen en aha-opplevelse. Jeg så ikke noe annet enn det jeg har sett i Dagsrevyen eller lest i avisen over en kaffekopp på sofaen hjemme. Nå ble det en helt annerledes og sterk opplevelse, sier Bergljót Jonsdòttir.