I løpet av hele 2006 rykket brannvesenet i Bergen ut til 34 branner der skorsteinen sto i lys lue. — Dette er egentlig et svært lite tall. Bergenserne er flinke til å fyre, sier overfeiermester i Bergen Brannvesen, Trond Grindheim.

Han minner om at det finnes totalt 61.000 skorsteiner i Bergen.

— Vi feier der det er behov, og mange skifter til mer sikre ildsteder, sier Grindheim.

Det er forholdsvis jevne pipebrann-tall i Bergen de siste årene. I 2005 ble det rykket ut til 26 slike branner, mens det i 2004 og 2003 var henholdsvis 33 og 36 pipebranner i Bergen kommune.

Det milde været i vinter har naturlig nok medført færre pipebranner.

— Det blir selvsagt flere slike utrykninger dersom det er kaldt, sier Grindheim.

Det ble registrert fire pipebranner i Bergen i desember. Tre stykker i november og to i oktober.

Feil fyring kan være årsaken til de 34 pipebrannene i Bergen kommune i 2006.

Generelt er nordmenn blitt flinkere til å fyre riktig i peisen og ovnen de siste årene. Brannvesenet i Norge rykket i 2005 ut til 2281 boliger med full fyr i pipen. Bare to år tilbake var det nesten femti prosent flere utrykninger til overtente skorsteiner her til lands.

- Ha riktig trekk

— I 2003 var det en topp over hele landet. Antakelig har dette sin årsak i høy pris på strøm. Da ble det fyrt mye mer enn vanlig. I fjor var vi tilbake på mer normale tall, forteller Ivar Bjerke, fagansvarlig i Norsk Brannvernforening.

Han sier at feil fyring er årsaken til de aller fleste pipebrannene.

— Dersom en fyrer med for liten trekk, så blir det dårlig forbrenning. Og dårlig forbrenning er grunnen til at det dannes såkalt beksot i skorsteinen, forklarer han.

— En skal heller ikke ha for god trekk, for da oppnår en ikke høy nok temperatur i bålet. Det medfører gasser som kondenserer og legger seg som sot i pipen, forklarer Bjerke.

— For å få en god forbrenning må temperaturen i ildstedet være over 600 grader, påpeker han.

Soten antennes

Det er på vårparten og høsten grunnlaget for pipebranner dannes.

-Da er det ikke så kaldt ute, og det fyres gjerne med lav intensitet, sier Bjerke.

Så kommer kulden krypende, og bergenserne lemper kubbe på kubbe i ovnen og peisen for å få temperaturen i stuen opp på et noenlunde behagelig nivå.

— Når det fyres hardt, vil soten som allerede er dannet fra før kunne antennes. Slik hard fyring kan altså bli etterfulgt av pipebrann. Men grunnlaget blir lagt ved feil fyring i forkant, forklarer Bjerke.

Dersom du har mistanke om mye sot i pipen, bør du helst kontakte feier.

— Når det fyres feil, vil ildstedet sote mye. Om peisen eller ovnen har glassdører, vil glasset sote ned hele tiden. Dette vil være en indikasjon på at det er bygd opp et beksotlag i pipen, sier Bjerke.

Flere småbranner

Norsk Brannvernforening regner med at det er store mørketall i pipebrann-statistikken. Tallene fra DSB viser de pipebrannene hvor brannvesenet faktisk rykket ut. Bjerke sier at det reelle antallet kan være både ti og tjue ganger høyere enn det oppgitte. Altså opp mot 6-700 pipebranner bare i Bergen i fjor.

— De største pipebrannene blir nok registrert, men feiere ser ofte at beksota har svellet kraftig, noe som indikerer at det har vært pipebrann. Noen ganger er huseieen lykkelig uvitende om at det har vært brann i skorsteinen, og at faren for bygningsbrann har vært svært stor, sier Bjerke.

FYRER BRA: Slik situasjoner er det heldigvis svært få bergensere som kommer opp i. Illustrasjon: Norsk Brannvernforening