• Medisinen virker. Vi er på rett vei, sier byrådsleder Monica Mæland. Byrådets vei ut av uføret er basert på hjelp fra kommunalminister Erna Solberg.

KARI PEDERSEN

  • I et trangt budsjett er det få vinnere. Foreldre med barn i SFO får nok en prisøkning i fanget. Minstepensjonister som er avhengig av sosialhjelp, får 1000 kroner måneden mindre å leve av.
  • Frp ser mye positivt i byrådets budsjettforslag, men varsler tautrekking om avslåtte veilys, kutt i sosialstøtten og mangel på penger til opprusting av Fridalen.

Etter 11 måneder som byrådsleder har Monica Mæland (H) lært seg å si nei. — I løpet av disse månedene har jeg sett at kunsten ikke er å vedta et trangt budsjett, men å holde budsjettet, sa byrådslederen da hun og finansbyråd Henning Warloe presenterte 2005-budsjettet for pressen.

Å si nei er en øvelse som byrådslederen må fortsette med. I 2005-budsjettet har byrådet bare småpenger til nye tiltak.

Realveksten i budsjettet er på skarve en prosent, 67 millioner kroner. Av dette er storparten avsatt til dekke merforbruk innen eldreomsorgen og sosialtjenesten.

Problemsaker

Noen av kuttene inviterer til protester:

  • Prisen for en heldagsplass i SFO øker med 90 kroner til 2065 kroner måneden. Det er den tredje prisøkningen på kort tid.
  • Minstepensjonister som er avhengig av sosialhjelp får 1000 kroner måneden mindre å leve av. Byrådet foreslår å justere ned 80 prosents regelen til 70 prosent. Sosialsatsene står på stedet hvil.
  • Byrådet har ikke funnet penger til å tenne gatelysene neste år.
  • Skolen slipper kutt i rammetimetallet, men nye skolebygg er det smått med. Fridalen skole, som bystyret i vår sa nei til å nedlegge, er ikke tilgodesett med en krone til utbedring. Her legger byrådet åpenbart opp til omkamp over jul.

Satser på Solberg

På flere punkt baserer budsjettet seg på at kommunalminister og partifelle Erna Solberg trer støttende til for hjembyen sin.

Viktigst er tilbakeføring av selskapsskatt og omlegging av det kommunale inntektssystemet, som Stortinget skal vedta i høst. Her satser byrådet på at Bergen får en gevinst av omleggingen neste år på 192 millioner kroner. Nøyaktig like mye er avsatt som nedbetaling på det oppsamlete underskuddet som ved årsskiftet er blitt 995 millioner kroner.

«Det høres ut som en tilbudspris,» lyder Warloes lakoniske kommentar til nesten-milliarden.

Stanser stortingsflertallet den foreslåtte omleggingen er Bergen ille ute:

— Da har vi valget mellom å be fylkesmannen om lov til å vente med nedbetalingen eller å be bystyret vedta nye tøffe kutt, sier Henning Warloe.

I likhet med resten av kommune-Norge har Bergen tapt på omleggingen av momskompensasjonen. I Bergen er minuset på ca. 100 millioner.

— Senest i helgen hadde vi en dialog med kommunalministeren om dette. Vi kan ikke akseptere et ekstra underskudd på 100 millioner kroner på grunn av momskompensasjonen. Dette skulle være et null-sum-spill for kommunen, sier Warloe.

I balanse i 2008

Derimot aksepterer finansbyråden nå at skatteanslaget for Bergen og resten av kommune-Norge har sviktet. For Bergens vedkommende er gapet opp til regjeringens anslag ca. 80 millioner kroner.

Men byrådet baserer seg på at skattesvikten i 2004 ikke fortsetter i 2005.

Høyre gikk til valg på å rydde opp i kommunens underskudd i løpet av fire år. Det holder hardt.

Den nedbetalingsplanen som finansbyråden la frem i går viser at underskuddet er borte i 2008. I årene fremover skal Bergen nedbetale om lag en kvart milliard årlig - nokså nøyaktig like mye som Erna Solbergs foreslåtte omlegging skaffer Bergen.

Fra 2006 skal kommunen dessuten gå med et årlig overskudd på tre prosent - i tråd med anbefalingene. Det gir rom for å investere for 70 millioner over driftsbudsjettet.

Til slutt en nyhet som viser at varsellysene for Bergen er i ferd med å skifte fra rødt til gult: I fjor varslet finansbyråd Trond Tystad (Ap) at kommunen trengte likviditetslån for å komme gjennom vårknipen. - Det ble likevel ikke nødvendig, konstaterer Warloe med et smil.