Svenskene bygger hvert år ti ganger så mye møtefri vei som Norge. Likevel mener samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) at regjeringen kan være fornøyd med innsatsen.

— Vi bygger i snitt dobbelt så mye motorvei som før de rød-grønne overtok. Det er ett eksempel på at vi er på rett vei, sier samferdselsministeren.

I Nasjonal transportplan (NTP) står det at Norge har behov for 250 kilometer midtrekkverk de neste ti årene, samt 500 kilometer med andre «midttiltak».

— Å bygge 25 kilometer midtrekkverk i året, slik vi gjør nå, er dermed i tråd med skjema, sier Kleppa.

Ifølge Statens vegvesen, har imidlertid behovet for midtrekkverk økt til 400 kilometer siden dagens NTP ble vedtatt. Våren 2013 skal ny transportplan være ferdig. Da vil tallet være «atskillig større», ifølge Statens vegvesens informasjonsavis.

— Synes du Norge bygger nok?

— Jeg forholder meg til de vedtak som er gjort i Nasjonal transportplan på dette området, sier Kleppa.

For mye om dårlig vei

Samferdselsministeren mener enkelte partier har et «overdrevent fokus» på midtrekkverk og dårlige veier.

— Jeg er overrasket over at en del politikere snakker seg vekk fra ansvaret som den enkelte sjåfør har, sier Kleppa.

Hun mener ulykkesanalysene til Statens vegvesen viser at det er nødvendig med «en bred tilnærming» til trafikksikkerhet.

— Det er ingen tvil om at midtrekkverk redder mange liv, men det er også andre ting som hjelper, sier hun.

Den siste ulykkesrapporten, som tar for seg dødsulykkene fra 2005 til 2009, viser at dette er de vanligste årsakene:

  • Feil av føreren: 54 prosent
  • For høy fart: 50 prosent
  • Forhold ved veien: 27 prosent
  • Kjøring i rus: 22 prosent
  • Forhold ved kjøretøyet: 20 prosent
  • Ved å holde fartsgrensen, bruke bilbelte og ikke kjøre i ruspåvirket tilstand, kan den enkelte bidra til å halvere de alvorlige ulykkene, sier Kleppa, som understreker at hun også mener det er viktig å utbedre veiene.

— I årets statsbudsjett ga vi derfor én milliard ekstra til Vegvesenet, for å stanse forfallet på norske veier, sier hun.

Om forfallet stanses, er det likevel mye å ta igjen fra årene som har gått. Statens vegvesen har beregnet at det vil koste 50 milliarder å komme à jour med vedlikeholdet på norske veier.

Fotobokser og straff

Slik BT skrev i går, har både Danmark og Sverige hatt en bedre utvikling når det gjelder ulykkestall enn Norge. Danskene har blant annet hatt god effekt av å senke avgiftene på sikre biler, mens svenskene har tredoblet antall politikontroller.

Kleppa er ikke avvisende til noen av virkemidlene.

— Da vi endret bilavgiften, handlet det først og fremst om miljøgevinsten. Det er helt åpenbart at det også må vurderes i forhold til trafikksikkerhet, sier Kleppa.

På politisiden trekker hun frem de nye fotoboksene, som måler snitthastighet over en viss strekning.

— De er mer effektive enn de vanlige fotoboksene. Prøveprosjektene viste at sjåførene senket farten over en lengre strekning, sier hun.

Regjeringen ser også på andre alternativer. Som BT skrev i fjor høst, skal prikkbelastningen skjerpes. I tillegg skal personer som har førerkort på prøve - stort sett ungdom - få doblet straffen for overtredelser. Stortinget har også endret veitrafikkloven, slik at politiet kan få utstyr som tester for andre rusmidler enn alkohol - såkalt narkometer.

— Jeg er veldig glad for at tallet på trafikkdrepte synker. Du må tilbake til 1950-tallet for å finne like lave tall som i fjor. Men 209 omkomne er 209 for mange, sier Kleppa.