Tre menn overlevde sammenstøtet med «Bow Eagle», men enkelte øyeblikk føler de at det hadde vært bedre om de alle hadde dødd.

— Vi stod og skrek på broen, alt vi kunne, i håp om at tankeren ville hjelpe oss, men «Bow Eagle» fortsatte bare. Vi skjønte fort at den ikke ville snu. De dro videre som om vi var en hermetikkboks. Det tok bare to-tre minutter før «Cistude» var helt under vann. Livet har vært svært vanskelig etter det som skjedde. Av og til vil jeg nesten si at det hadde vært bedre om vi alle hadde dødd, sier skipperen på fiskebåten, Jean-Yves Barbeau.

Sammen med en av de andre overlevende, Thierry Moullic, og eieren av «Cistude», Dominique Richard, kom han i går til Bergen for å vitne i saken mot «Bow Eagles»-styrmann Ronnie L. Zape. Den siste av de tre overlevende, Manuel Neves Villa, er fremdeles så syk at han ikke orket å komme til Bergen i forbindelse med rettssaken.

- Zape lyger

— Så langt har vi bare blitt oversett. Ingen har spurt oss om hva vi opplevde. I retten håper vi å kunne bidra sterkt til at sannheten kan komme frem. Zape må ha visst hva som skjedde med oss. Han lyger når han sier at han så oss kjøre videre, og at lanternen lyste. Dessuten kan vi ikke forstå at ingen andre enn Zape hørte noe da tankeren traff «Cistude». Det var et vanvittig bråk, sier Barbeau.

Han kjemper med tårene når han forteller om hva som skjedde natt til 26. august 2002.

— Jeg lå og sov da tankeren traff oss, og jeg våknet av et voldsomt smell og forferdelig risting. Jeg løp opp, men vi hadde ikke en sjanse. Båten var delt i to, sier Barbeau.

Alle syv var i live da båten gikk ned. To av dem druknet imidlertid raskt på grunn av kaos og panikk. Kokken om bord klarte seg heller ikke lenge. Men Pascal Vassel kjempet fire timer i overflaten før han fikk hjertestans og forsvant.

— Vi prøvde å holde roen, og prate sammen om koner og barn, alt mulig, men Pascal var panisk. Det eneste han sa var at vi måtte få ham ut av vannet. Det gjentok han hele tiden, sier Barbeau.

De overlevende har slitt med psykiske problemer etter ulykken, med mareritt og panikkanfall. For to uker siden prøvde Berbeau og Mollic å reise på havet igjen for å fiske. Etter fire dager orket de ikke mer på grunn av søvnproblemer og angst.

Må ut igjen på fiske

— Vi må bruke år på å komme oss etter dette, og livene våre vil aldri bli normale igjen, sier Barbeau.

— Men vi må ut igjen. Vi har ikke noe valg. Dette er det eneste vi kan. Jeg har vært på sjøen siden jeg var 16 år, og jeg har regninger å betale og en familie å forsørge. Alt vi har fått av økonomisk hjelp er 5000 euro (vel 40.000 kroner), sier Moullic.

De planlegger en ny tur veldig snart. Da er målet å holde ut i 30 dager.

— Det er selvfølgelig forferdelig for ungene våre. De er livredde. Det er veldig vanskelig å roe dem ned. Da vi var ute i fire dager igjen, var det dessuten tre fiskere som døde i en nesten identisk ulykke. En tanker kjørte på en fiskebåt. Det gjør selvfølgelig ikke saken bedre, sier Barbeau.

— Før var været familienes store angst. Nå er det tankskip de engster seg for når mennene er ute på fiske, sier Richard, eieren av fiskebåten. De er usikre på hvor mange som ville ha overlevd dersom «Bow Eagle» faktisk hadde snudd.

— Kokken og Pascal hadde i hvert fall vært i live i dag. Det er helt sikkert, sier Barbeau. Skipperen brukte flere dager på å finne nok mot til å møte Pascals kone Katia Vassel.

— Jeg dro til henne for å be om unnskyldning for at jeg ikke hadde mannen hennes med meg hjem, sier Barbeau.

— Betyr det at du på et vis føler skyld for denne ulykken?

— Jeg hadde kjent Vassel i 20 år. Mer er det vel ikke å si om det.

VITNER I DAG: Dominique Richard (t.h.), eieren av «Cistude», og to av de overlevende, Jean-Yves Barbeau (midten) og Thierry Moullic (t.v.), skal i dag vitne i rettssaken mot styrmannen av «Bow Eagle», Ronnie L. Zape. – Ingen straff er streng nok for det Zape har gjort, mener de tre.
FOTO: HELGE SKODVIN