ROY HILMAR SVENDSEN

— Situasjonen er ikke tilfredsstillende, sier lederen for Barnevernsvakten i Bergen, Nils Askvik.

Etter at akutthjemmet på Kringsjå ble gjort om til avlastningshjem for fosterfamilier, er det blitt trangt om akuttplassene for Barnevernet i Bergen. I desember måtte også Akuttmottaket i Kalfaret stenge midlertidig. Årsak: sopp.

Situasjonen er nå så prekær at Barnevernsvakten i akuttilfeller må kjøre barn til kriseopplegg i Hardanger, Kaupanger og Måløy.

— Det er stikk i strid med Barnevernets uttalte mål, om at barn skal hjelpes i nærmiljøet, sier leder for Barnevernsvakten i Bergen, Nils Askvik.

- Umulig med kontakt

— Når barn blir rykket opp av sitt eget miljø på den måten, blir det nærmest umulig for foreldrene å holde kontakten. De familiene vi snakker om her, har ikke best tilgang på biler og transport. Jeg har møtt foreldre som sier vi like gjerne kunne plassert barna deres på andre siden av kloden, sier han.

Hjemmene barna blir plassert i, er ungdomsfamilier som allerede har tatt til seg en ungdom for en viss tid. Ifølge Askvik har det aldri vært tanken at disse familiene skulle inngå i Barnevernets kriseberedskap.

— Man kan jo stille spørsmål om det er riktig å ta barn inn på kriseplasser i hjem hvor familien allerede har én ungdom som de sliter med å få på rett kjøl, sier Askvik, som samtidig berømmer beredskapsfamiliene for sin innsats.

Opphopning

— Noen av disse barna har vel godt av å komme vekk fra sitt gamle miljø?

— Ja, et miljøskifte kan være sunt for noen. Men da må det være planlagt og tilrettelagt. Slik det er nå, er det ikke tilfredsstillende, sier Askvik.

En annen grunn til plassmangelen er ifølge Askvik at Barne-, ungdoms- og familieetaten venter så lenge med å ta barn ut av familiene at det blir umulig for en vanlig fosterfamilie å takle barnet.

— Det fører tidvis til opphopning på institusjonene, slik at vi ikke får ungene videre, sier Askvik. Fulle institusjoner betyr igjen færre akuttplasser.

Vi ikke kjøpe mer privat

Regiondirektør Geir Kjell Andersland i Barne- Ungdoms- og Familieetaten er enig med Askvik i at barn og unge bør hjelpes der de er, og ikke bringes langt av gårde.

— Vi forsøker å få det til, men det har vært for mange akuttilfeller, og vi har ikke hatt institusjonsplasser nok. Vi har en plikt til å hjelpe, derfor har vi måttet kjøpe private plasser når vi ikke har klart å ta unna selv, sier Andersland.

Han har godt håp om å få slutt på all den unødvendige transporteringen rimelig umiddelbart.

VANSKELIG FOR FORELDRENE: - Jeg har møtt foreldre som sier vi like gjerne kunne plassert barna deres på andre siden av kloden, sier lederen for Barnevernsvakten i Bergen, Nils Askvik. <br/>ARKIVFOTO: RUNE SÆVIG